UTLAND Putins tid renner ut
Putins presidentperiode er snart over. Kreml forbereder derfor russerne på en grunnlovsendring slik at Vladimir Putin kan sitte som president også etter 2024. Russlands president Putin avholdt nylig sin store årlige pressekonferanse for de russiske mediene. Seansen ble avholdt mindre enn to uker før hans 20-årsjubileum. Den 31. desember 1999 fratrådte Russlands daværende president Boris Jeltsin overraskende fra presidentembetet og overlot nøklene til Kreml til Putin.
Siden da har Putin styrt Russland med stadig fastere hånd og har skapt et helt annet Russland enn det han tok over. Det er et mer velstående og mer sammenhengende Russland, men også med mer kontroll og ensretting enn i 1999.
På pressekonferansen ville en kvinnelig journalist fra det statskontrollerte nyhetsbyrået RIA Novosti gjerne vite om det ikke var på tide å endre den russiske grunnloven. «Det er jo et levende instrument», medga en litt motstrebende Putin innledningsvis, før han tilføyde at «jeg kjenner selvfølgelig til diskusjonene som kjører på dette, jeg ser og hører dem».
Grunnlovsdebatt Diskusjonene om den russiske grunnloven er temmelig enkle: Det handler om Putins mulighet for å bli sittende som president når hans andre, eller faktisk fjerde, embetsperiode utløper i 2024. Ifølge grunnloven kan presidenten bare sitte i to perioder etter hverandre, og i 2024 vil Putin ha sittet to ganger igjen, fra 2012 til 2024. Han satt først i to perioder i årene 2000-2008, før statsminister Dmitrij Medvedev midlertidig og kortvarig satte seg i lederstolen.
Nå er Putin ute etter en annen ordning. Grunnloven blir diskutert vidt og bredt i Russland, men en stor del av debatten er igangsatt av Kreml selv. Spørsmålet fra RIA Novosti er, som utallige liknende spørsmål i russiske medier, med på å forberede den russiske befolkning på at Putin sannsynligvis blir sittende etter 2024. På denne måten kan man gradvis prøve å overbevise velgerne om at det er den beste løsningen, eller i det minste en bedre løsning enn alternativene.
På pressekonferansen konstaterte Putin for øvrig at bestemmelsen om de to embetsperiodene «gjør flere av våre politikkeksperter flaue. Vi kan nok sikkert endre den».
Tilhørerne må forstå at det ikke handler om Putin, men om Russland og om landets anseelse. Putins kommentar er det nærmest vi hittil er kommet en klar innrømmelse av at dette er Plan A, og at den er i ferd med å bli iverksatt. Om gamblere ønsker å legge inn bud på Putins karriere etter 2024, så er det nå det skal spilles.
Status i Russland
En meningsmåling fra tidlig i desember gir Putin 44 prosent av stemmene «dersom det var valg førstkommende søndag». Det ville nok vært et helt greit resultat for de fleste politikere, men ikke imponerende for en mann som med litt hjelp fra medier og stemmetellere fikk hele 77 prosent av stemmene ved valget i 2018. Det er heller ingen feststemning i forbindelse med jubileet, og Putin ser ut til å foretrekke en dempet feiring.
20 år er lang tid. Det russiske samfunnet bærer dessuten preg av både tilstand og en slags tretthet. Russerne er splittet i spørsmålet om en ny embetsperiode for Putin, men selv for kritikerne vil det være vanskelig å peke mot et klart alternativ. Putin og hans folk har målrettet greid å suge til seg mye av det politiske rommet i Russland.
Målingen som ga Putin 44 prosent, satte ham opp mot Pavel Grudinin og Vladimir Zjirinovskij, som fikk henholdsvis tolv og seks prosent ved valget i 2018. I den store sammenhengen er de begge dermed som politiske lettvektere å regne og uten betydning. Ingen av dem tegner på noe vis opp Russlands fremtid.
Antall fattige øker
En forsker ved meningsmålingsinstituttet Levada forklarer at Putin i den offentlige bevisstheten «ikke lenger sees på som lederen som styrer prosesser, men som en byråkratisk figur
som ikke er i stand til å forbedre situasjonen». Han er ikke lenger en del av løsningen for å forbedre forholdene, men heller en hindring.
Ifølge Russlands statistikk er det nå 20,9 millioner fattige mennesker i landet, en økning på 500.000 siden 2018. Som helhet er landet blitt mer velstående, men det er stor sosial ulikhet. En kommentator fra avisen Moskovskij Komsomolets fikk forrige uke nok og utbrøt: «20 millioner fattige! Det er den offisielle statlige statistikken. Men det betyr at det ikke er mindre enn 30 millioner fattige – det er maktens prestasjon på 30 år.»
Putin erklærer med dype pannerynker at antall fattige er «altfor mange, altfor mange», men han ser ut til å ha gått tom for ideer for hvordan situasjonen kan bedres.
2024 og veien videre
Hvis Putin har bestemt seg for å bli sittende i Kreml etter 2024, noe som virker sannsynlig etter kommentarene rett før jul, vil han naturligvis komme til å gjøre det. Det vil ikke være en reell motkandidat verken til ham eller hans mulige håndplukkede etterfølger ved neste presidentvalg. Han vil da kunne sitte inntil 2030, når det etter dagens regler skal være valg igjen. Kanskje vil han da stille nok en gang.
Russerne må kanskje forberede seg på at når de våkner 1. januar 2020, så åpner de samtidig øynene til et helt nytt tiår med Putin som president.
Rådgivere er det nok av, men om de foreslår at han løsner på statens grep om økonomien, eller bekjempe den politiske kontrollen og utsugingen av de store statseide selskapene, er svaret nei.
For mye står på spill både for Putin og hans politiske omland. Systemet er velkalibrert og selv en liten justering kan få det hele til å vakle.
Reformer blir utsatt fordi ingen ønsker å stå ansvarlige for dem. Til slutt vil han overlate ansvaret for de nødvendige reformene til sin etterfølger. Det vil være vedkommende sin oppgave å innhente noe av det tapte.
Oppgaven kan for eksempel bli gitt av Putin den 31. desember 2029, hvis han velger samme metode som Boris Jeltsin, hans s egen forgjenger valgte: Å utpeke e en etterfølger og omsider trekke e seg tilbake.
Flemming Splidsboel Hansen er r forsker ved Dansk Institut for Interna- - tionale Studier, hvor hans spesialfelt lt er Russland og de øvrige statene i det t tidligere Sovjet, blant annet Ukraina og g Hviterussland.