Mye står på spill i vippestatene
Elissa Slotkin hadde bestemt seg. Nå skulle det demokratiske kongressmedlemmet for første gang selv fortelle velgerne i hennes eget valgdistrikt at hun ville stemme for riksrett mot Donald Trump. Innbyggerne i Michigan, hvor hun er valgt, hadde allerede fått nyheten fra de lokale mediene, og flere hadde møtt opp for å gi uttrykk for sin mening.
«Hey, hey ho! Slotkin’s gotta go!» lød det fra høylytte Trumptilhengere ifølge The New York Times’ podkast, The Daily, som har fulgt Slotkin. Et annet tilrop lød «Still Slotkin for riksrett – behold Trump!»
Fra motsatt side lød det: «Vi støtter deg!» og «Sett landet før partiet!» Stemningen var intens og de fremmøtte kranglet med skingrende stemmer. Da Slotkin gikk på talerstolen fikk hun nesten ikke fullført et ord før folk begynte å rope mot henne. Da hun brukte uttrykket «grunnleggende fakta» tok tilhørerne til å hånflire: «Come on!»
Fra nei til ja
Elissa Slotkin er en av demokratene som fikk vendt distriktet sitt fra republikansk til demokratisk ved mellomvalget i 2018. Stemningen kan absolutt svinge tilbake til fordel for Trumps parti, som vant distriktet i 2016. Beslutningen har derfor ikke vært enkel. Da det først begynte å snakkes om mulige riksrettsanklager mot Trump i forbindelse med Muellerrapporten, var svaret fra Slotkin et klart nei.
Men da demokratene fremla de to riksrettsanklagene mot Trump i Ukraina-saken, gjennomgikk den tidligere CIA-ansatte den samlede dokumentasjonen. Da var historien en annen.
«I løpet av de siste dagene har jeg gjort det jeg ble opplært til som CIA-ansatt som jobber for både demokrater og republikanere: Jeg tok et skritt tilbake og så på den samlede mengden informasjon og prøvde å foreta en objektiv beslutning om min stemmegivning», skrev hun i et innlegg i avisen Detroit Free Press den 16. desember.
– Vil beskytte grunnloven Nye dokumenter, riksrettssaken mot Bill Clinton på slutten av 1990-tallet og undersøkelsen av Richard Nixon på 1970-tallet var blitt gransket. Med dette som grunnlag var Slotkins beslutning klar:
«Presidenten bryr seg kanskje ikke om undersøkelsen, men han brøt med 100 års tradisjon gjennom å ignorere tiltalene og spente dermed ben for Kongressen», lød det sammen med konklusjonen om at Trump etter hennes syn også har gjort seg skyldig i anklagene om maktmisbruk. På det kaotiske velgermøtet sa Slotkin:
– Jeg vet, og kan høre at dette er en svært kontroversiell beslutning. Det visste jeg på forhånd. Men det eneste jeg ber om fra dem som hører på meg, er at selv om de kanskje ikke er enige, så håper jeg at dere tror på meg når jeg forteller dere at jeg tok denne beslutningen på bakgrunn av prinsipper og av plikt til å forsvare og beskytte grunnloven. (…] Jeg vil holde fast ved den beslutningen uansett hva det betyr for meg politisk, fordi dette er større enn politikk.
Suksess for Pelosi
Dermed har Elissa Slotkin skrevet seg inn i rekken av demokrater som har trosset motstanden fra sine valgdistrikt og likevel stemt for å avsette Donald Trump. Bare tre demokrater, som også er valgt i vippestater, brøt med partilinjen og stemte imot riksrett. En fjerde, Tulsi Gabbard, som stiller fra Hawaii som presidentkandidat, stemte blankt.
Dette er en stor seier for demokratenes formann i Representantenes hus, Nancy Pelosi, som hadde fryktet at flere fra partiet hennes ville stemme med republikanerne av frykt for å bli straffet av velgerne ved det kommende valget.
– Om det er en ting hun er god til, så er det å holde troppene samlet, og sånn sett har dette vært en suksess, sier Niels Bjerre-Poulsen, som er lektor ved Center for Amerikanske Studier ved Syddansk Universitet. Riktignok lot Pelosi, kanskje av hensyn til betydningen av å holde distriktene deres på demokratiske hender, noen få demokrater slippe utenom.
– Men det er det jo i prinsippet ikke noe galt med, så lenge flertallet var der, sier han.
Flest kvinner støtter riksrett Inntil videre har målinger av befolkningens støtte til eller motstand mot en riksrett ligger på omkring 50 prosent på hver side. Imidlertid viste en måling foretatt av Politico umiddelbart etter avstemningen 18. desember, som gjorde riksrettssaken klar til avgjørelse i Senatet, at et flertall på 52 prosent nå er for avsettelse. Akkurat nå ser det derfor ikke ut til at demokratene overordnet sett blir straffet av velgerne. Men derfor kan det også være at velgerne i vippestatene ser annerledes på det.
Det interessante blir hva riksretten vil bety for uavhengige og sentrumsvelgere, mer enn om Trumps allerede overbeviste velgere blir enda mer overbeviste, påpeker Niels Bjerre-Poulsen.
– Det er ikke de som må endre mening og unnlate å stemme på Trump, sier han og påpeker at det ved mellomvalget i 2018 særlig var kvinner som ble valgt inn i
noen av de tidligere republikanske distriktene, heriblant Elissa Slotkin. Og kanskje har Slotkins kampanjefolk en anelse om hvilke velgere som skiftet fra det ene til det andre partiet.
– Det vil ikke være disse som faller fra på grunn av avstemningen om riksrettssaken, sier Niels Bjerre-Poulsen.
Mens det blant uavhengige velgere er noenlunde like mange som er for og imot riksrett, viste en måling fra oktober at kvinner i større grad enn menn støtter riksrett mot presidenten.
Begynte med Tea Party
At velgere møter opp for tydelig å demonstrere sin motvilje mot en kandidat slik de gjorde i Michigan, er ikke noe nytt. Tendensen begynte for alvor å ta fart da den ultrakonservative Tea Party-bevegelsen trådte inn på den politiske scenen. Da kandidatene vendte hjem til distriktene sine i 2010 og holdt valgmøter, dukket ropekorene opp. Dukker som skulle forestille kandidatene ble satt fyr på – alt sammen for å skremme kandidatene, påpeker Niels BjerrePoulsen.
– Slikt organiseres av begge partienes velgere, og det er vanskelig å si hvor høyt oppe i systemet det blir planlagt, sier han og minner om at de store Tea Partydemonstrasjonene, som for nesten et tiår siden ga seg ut for å være folkelige protester, men ble fraktet rundt til demonstrasjoner i busser finansiert av milliardærbrødrene Charles og David H. Koch.
– Noen av dem vi ser nå var også med i Tea Party-bevegelsen, men hvor mye som er ren scenografi er vanskelig å vite. Det er neppe tvil om at både tilhengere og motstandere av riksrettssaken de kommende månedene vil prøve å skape et inntrykk av at de har flertallet i den amerikanske befolkningen bak seg, sier Niels Bjerre-Poulsen.