Dyrebeskyttelsen vil saksøke Norsk Kennel Klub for avl på syke hunder
Dyrebeskyttelsen Norge mener at Norsk Kennel Klub bryter loven når de avler på enkelte hunderaser.
Joanna Godlewska har hatt rasen fransk bulldogg i over 15 år. To friske hunder og en med pusteproblemer i varmt vær.
Kortsnutede raser som fransk bulldogg, engelsk bulldogg og mops får ofte grader av et luftveissyndrom som gir varierende problemer med å puste.
– Må ofte til veterinær
– Man blir så glad i hundene sine. Samtidig er det slitsomt når en hund har luftveissyndromet BOAS og ofte må til veterinær. Jeg følte meg trygg da jeg kjøpte en hund hos en dansk oppdretter jeg fikk anbefalt av bulldoggklubben, men hunden var syk. Målet må være at oppdrettere avler frem friske hunder, sier Godlewska.
I Norge er det rundt 5000 engelsk og fransk bulldogg, opplyser Norsk Bulldogg Klubb (NBK). Dette er kortsnutede raser. Rasen har et luftveissyndrom (BOAS) som kan gjøre det vanskelig å puste.
Ifølge Arne Øygarden, leder i NBK, er regelen fra styret at de kun skal anbefale oppdrettere som er medlem i NBK.
Mener NKK bryter loven
Nå ønsker Dyrebeskyttelsen Norge at det skal bli langt strengere å avle på de kortsnutede rasene.
De mener Norsk Kennel Klub bryter loven slik de støtter avl på engelsk bulldogg, mops og fransk bulldogg. Boston terrier, shih tzu og griffonrasene kan også ha luftveissyndromet.
Er uenig
– Det bør kun avles på friske bulldogg. Avl i små populasjoner må styres av genetikere, og ikke fordi hunden skal ha et spesielt utseende på utstilling. Folk i rasehundklubbene har oftest svak faglig bakgrunn for å vurdere lidelser hos hund, sier leder i Dyrebeskyttelsen Norge, veterinær Åshild Roaldset.
De ønsker nå at domstolen skal avgjøre hvordan dyrevelferdsloven skal forstås rundt avl på disse hundene og om NKK bryter loven eller ikke.
– Jeg vil påstå at det er ulovlig å avle på hunder med BOAS grad 1 som Norsk Kennelklub mener man kan. Slik avl vil også gi valper med pusteproblemer. Seriøst avlsarbeide må basres på helhetlig helsedata og funksjonstester, sier Roaldset.
I Finland og Nederland skal frisk hund fra annen rase krysses inn i hunderasen mops, noe Roaldset ser som en god løsning også for bulldogg i Norge.
Veterinær Maria Kjeldaas Johannesen i Norsk Kennelklub er uenig med Dyrebeskyttelsen Norge.
– Vi har fått bekreftelse fra Mattilsynet på at avl på hunder med luftveisproblemet BOAS ikke er lovstridig. Vi forholder oss til Mattilsynet, sier hun.
Johannesen forteller at de har tett samarbeid med ett av de største og mest anerkjente fagmiljøene på dette, BOASgruppen ved University of Cambridge.
Kan bli for få hunder Johannessen sier at strenge krav – slik Dyrebeskyttelsen Norge ønsker – vil være bra for hundene med hensyn til luftveissyndromet, men medføre at for få hunder brukes i avl.
– For få hunder i avl gir på sikt liten genetisk variasjon innen hunderasene og kan medføre at andre alvorlige sykdommer blusser opp, sier veterinæren i NKK.
Leder i Norsk Bulldogg Klubb, Arne Øygarden, sier de forholder seg til Norsk Kennelklub og at hunder med grad 1 og 2 av BOAS kan avles på.
Klubben har 650 medlemmer. Han sier at de ikke har oversikt over alle valper som selges i Norge og at uregistrert avl er et problem.
Mattilsynet med ny forskrift Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening og visepresident i den europeiske, er enig med Dyrebeskyttelsen Norge i at noe må gjøres raskt for rasene med luftveisproblemet BOAS.
Det bør kun avles på friske bulldogg. Åshild Roaldset, leder i Dyrebeskyttelsen Norge
– Både den Europeiske veterinærforeningen med 300.000 veterinærer og Den norske veterinærforeningen er enige om at dyrevelferden er uakseptabel for mange hunderaser med BOASsyndrom. Veterinærer ser daglig hunder som lider. Dyr skal ikke lide på grunn av utseende. Vi må tørre å gi ansvaret til oppdretterne, sier Moseng.
Den norske veterinærforening vil forskriftsfeste avl og oppdrett i loven og krysse inn en hunderase i en annen hunderase for å bedre dyrevelferden.
Landbruks- og matdepartementet har bedt Mattilsynet utarbeide et utkast til en ny forskrift til paragraf 25 i dyrevelferdsloven i løpet av 2020.