En stemme man kan gjenkjenne milevis unna
Tenk å ha vært en flue på veggen under innspillingen av «Dagens Ungdom»!
SAMTLIGE BILDER AV BANDET Romskip i aksjon viser en gjeng fryst i en form for intens, men ekstatisk konsentrasjon. Vokalist Adem Kollen brøler inderlig inn i mikrofonen og en tamburin hamres så hardt mot låret at noen må føle seg fullstendig mørbanket etterpå.
Dette er Romskip på konsert, men ærlig talt er det minst like rått på plate. Det kjennes ekte og opprinnelig på en eller annen måte.
DEN NYE EP-EN «DAGENS UNGDOM» lefler fortsatt med garagerock som i større grad kjennes som deres egen, fremfor en (utmerket utført) stilistisk øvelse som
HHHHHH debuten «Ting betyr ingenting» fra 2017. Referansene er mange og noen av de mer åpenbare er sjangerbastionene The Seeds og The Cramps.
Tidvis minner låtene også om det fabelaktige og dessverre avviklede bergensbandet Hvitmalt Gjerde, med dets karakteristiske og elleville energi.
DET ER OGSÅ NATURLIG å nevne The Aller Værste, som på mange måter balanserer mange av de samme musikalske elementer. Men de fremstår smått borgerlig i sammenlikning med Romskips genuine råskap.
Ta bare åpningslåten «For et liv», som starter med tordenbrak og et orgel verdig en Draculafilmatisering fra sekstitallet. Det er et nikk til garagerockens stilmessige hang til død, skrekk og det overnaturlige.
Kalaset bærer av sted med Kollens vanvittige røst som er en av de der sjeldne stemmene man kan gjenkjenne milevis unna. Stilsikkert hes, passe løs i snippen og levert med en bastant selvsikkerhet demonstrert i et episk sisteminutt fremført i spoken word.
OFTE VISKES GRENSENE mellom garage og pønk fullstendig ut, som på «Sjanglar». Kollen glefser nådeløst og nettopp lettere sjanglende ut versene som i total symbiose med låtens berusende tematikk. Det er skjellsettende og gir gåsehud.
Alt til bakteppet av et manisk gitarriff og Daniel Rognes på et orgel som virkelig får kjørt seg i de intense og utsvevende versene. Er det egentlig et Hammond eller et Farfisa-orgel det der?
Romskip skaper på mesterlig vis dundrende stemning og energi som smitter. Låtene er som laget for at publikum skal skrike ut refrenget.
OG DET BRINGER MEG tilbake til starten. Det er så sjelden å høre en plate som kan formidle med så stor presisjon hva bandet faktisk er på et helt grunnleggende plan – ute i verden og på scenen.
Innspillingen av «Dagens Ungdom» må ha vært en vidunderlig prosess å overvære, for man kan virkelig høre den elektriske, gnistrende gløden som helt sikkert har pulsert gjennom Romskip underveis.
Musikkanmelder