Pasienter sier at det største problemet er dialog og kamp med Nav
ironiserer Eirin Eikefjord over Nav-skandalen. Å bli sittende i direktørstillinger og ministerposter er ikke det man vanligvis ville forbinde med det å ta ansvar.
Fra mitt ståsted som privatpraktiserende psykolog, ser det ut som om Navs fremste oppgave er å hindre og vanskeliggjøre tildeling av hjelp og rettigheter. Jeg har hittil ikke hørt om ett eneste tilfelle hvor Nav har gjort sine brukere oppmerksom på at de har rettigheter som de ikke har søkt på.
Det er et tankekors når mine pasienter sier at det største problemet de nå har, er dialog og kamp med Nav. Dette uttrykker også de politiske føringer som gjøres overfor Nav.
FOR MANGE ÅR siden krevde Nav tilbakebetalt fra meg et biltilskudd vi hadde til vår funksjonshemmede datter. Til slutt kom saken opp for Trygderetten.
Konklusjonen der var knusende for forvaltning til Nav: Ingen av instansene som hadde behandlet saken, kjente og forsto regelverket.
BT skrev om denne saken. Navs kommunikasjonsansvarlige rykket da ut med følgende utsagn: «Dette er et godt eksempel på at systemet fungerer slik det skal.»
Skal alle saker ankes til Trygderetten? Hvis dette er et uttrykk for kulturen i Nav, så viser dette en organisasjon uten evne til selvkritikk og til å lære av egne feil.
SITUASJONEN SYNES Å være den samme i dag. Ledere tar et retorisk grep og kaller dette å ta ansvar gjennom å bli sittende.
Hva er egentlig saken? Direktører og ministre er ansvarlige for urettmessig og ulovlig frihetsberøvelse av flere mennesker. Hva sier norsk lov om samfunnets reaksjon på ulovlig frihetsberøvelse?
Jo, det skal straffes med fengsel! Nav har straffet folk med fengsel fordi de har reist til Spania!
DE SOM HAR begått ulovlig frihetsberøvelse, blir ikke straffet, men belønnes med mer makt og høye lønninger.