Rødt lys til to oppdrettsområder i vest
Den omstridte Hardangerfjorden slipper produksjonskutt.
marianne.borchgrevink-brekhus@bt.no
Fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen presenterte tirsdag de nye fargene i trafikklyssystemet som avgjør produksjonskapasiteten for laks, ørret og regnbueørret.
Trafikklyssystemet innebærer at kysten deles inn i 13 fargelagte områder, inndelt i rødt, gult og grønt.
Fargen settes ut fra hvordan lakselusen påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å øke produksjonskapasiteten, eller om den må reduseres.
Formålet er å sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen.
Totalt får ni produksjonsområder grønt lys og kan øke produksjonskapasiteten med inntil seks prosent.
To områder får gult lys, som innebærer at produksjonsnivået må fryses, mens to områder får rødt lys og må redusere produksjonskapasiteten med seks prosent.
GRØNT LYS: Svenskegrensen til Jæren (1), Ryfylke (2), Nordmøre og Sør-Trøndelag (6), NordTrøndelag med Bindal (7), Helgeland til Bodø (8), Vestfjorden og Vesterålen (9), Kvaløya til Loppa (11), Vest-Finnmark (12), Øst-Finnmark (13).
Karmøy til Sotra (3) og Andøya til Senja (10)
Nordhordland til Stad (4) og Stad til Hustadvika (5)
– For første gang får det røde lyset konsekvenser. Dette gjør vi av hensyn til miljøet, sier Sivertsen i forbindelse med fremleggelsen.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn beskriver konsekvensene lakselusen har for villaksen i enkelte områder som uakseptabel.
– Vi har et stort ansvar for å ta vare på villaksen i Norge, og hensynet til villaksen er en viktig del av trafikklyssystemet. To områder på Vestlandet får nå rødt lys fordi påvirkningen fra lakselus på villaks er uakseptabel. Vi vil nå for første gang redusere produksjonskapasiteten i disse områdene for at villaksen skal få bedre forhold, sier klimaog miljøminister Sveinung Rotevatn.
Fargeleggingen av de ulike områdene er basert på naturfaglige råd, og kan føre til en reduksjon i produksjon på 9000 tonn i røde områder.
Havbruksdirektør Jon Arne Grøttum i Sjømat Norge sier de vil jobbe videre for å nå målet om at sone 4 og 5 skal bli grønn.
– Vi er selvsagt positive til grønnfargen i ni soner, én mer enn ved forrige vurdering. Samtidig er to røde soner to for mye. Havbruksnæringen har de siste årene gjort store investeringer i teknologi som skal få bukt med lakselus-utfordringene, og vi forventer å se effekt av investeringene i tiden som kommer, sier Grøttum.
Nærings- og fiskeridepartementet har lenge vært bekymret for de store problemene med lus og sykdom i Hardangerfjorden i sone 3.
I utredningen fra Havforskningsinstituttet lyste området rødt, og det ble foreslått å redusere antall oppdrettsanlegg på Vestlandet med opp til 60 anlegg for å få bukt med de store problemene med lus, smittespredning og høye dødsrater i oppdrettsmerdene.
Nå får altså produksjonssonen gult lys, som innebærer at det ikke skjer noen endringer i produksjonskapasiteten i dette området.
Håkon Tombre (57) i Hålandsdalen i Hardangerfjorden driver sju oppdrettskonsesjoner. Han er ikke overrasket over utfallet.
– Det er som forventet. Det er gjort store tiltak rettet mot lus på smolt i sone 3 som har resultert i ekstremt lave lusetall det siste året. Samtidig er dette noe vi aldri vil klare å utrydde, men vi må forsøke å holde det på et lavt nivå, sier Tombre til Sysla.
I påvente av trafikklysreguleringen har Tombres selskap bevisst holdt et lavere lusenivå enn myndighetene krever i området for å unngå produksjonskutt. Han sier flere i samme område har valgt å gjøre det samme i 2019.
Lenger nord på Vestlandet må imidlertid produksjonskapasiteten reduseres.