Å la et talent gå gratis til en tysk storklubb, er i overkant amatørmessig
Vi må kunne forvente at Branns sportssjef kjenner til overgangsreglene.
MIKAIL MADEN HAR vært en spiller Brann har brukt mange penger og mye energi på. Som aldersbestemt landslagsspiller, har han vært ansett som en spiller for fremtiden. Men som relativt liten, offensiv midtbanespiller er han ikke en spiller som passer perfekt inn i Lars Arne Nilsens støpeskje.
Hans utsikter til førstelagsfotball i Brann var begrensede, og han har kanskje slik sett bedre sjanser til å lykkes i en annen fotballkultur enn i Brann.
Brann har en egenuttalt strategi om å selge og tjene penger på egne talenter. Akademiet skal ikke bare utdanne spillere til Branns A-lag, men også generere inntekter til klubben. Det er derfor klubben holder seg med en stor og godt bemannet utviklingsavdeling.
I DENNE OMGANG ønsket Brann å beholde Maden. Enten ville han bli aktuell for A-laget på sikt, eller så kunne Brann selge ham.
Nå går han gratis til Schalke 04, og bakgrunnen er ganske enkelt at Brann ikke har krav på et rødt øre fra tyskerne. Det er fordi de ikke tilbød spilleren en ny kontrakt innen 60 dager før hans daværende avtale utløp. De hadde altså lyst til å tilby ham kontrakt, men kjente ikke regelverket. Fristen ble ikke overholdt.
Det er i overkant amatørmessig. Brann hadde nemlig hatt krav på litt mer enn 1,8 millioner kroner for spilleren. Et krav de ikke lenger har, fordi de ikke kunne nok om overgangsreglene. Det er en viktig detalj: De glemte ikke fristen. De kunne ikke reglene.
ANSVARLIG ER SPORTSSJEF Rune Soltvedt. Han har gjort det eneste fornuftige i sakens anledning: Han har fremstått ydmyk og har lagt seg flat. Han har også innrømmet at Brann ikke var obs på fristen.
Det finnes en opplagt formildende opplysning i sakskomplekset. Det er langt fra selvsagt at Schalke 04 hadde hatt et ønske om å knytte til seg Maden dersom klubben visste at de måtte ut med 1,8 millioner kroner i kompensasjon. Det er til og med sannsynlig at Schalke 04 nå henter en gratis nordmann fordi han er gratis og fordi de har svært lite å tape på å knytte ham til seg.
Det er altså ikke sikkert at Maden ville blitt Schalke-spiller hvis Soltvedt hadde kjent overgangsreglementet godt nok.
Flaks for Maden.
MEN DET GJØR IKKE den pinlige kunnskapsmangelen mindre synlig. Så sent som i fjor gikk en annen Brann-spiller – Sander Christiansen – til tyske Borussia Mönchengladbach. Den gangen fikk Brann utdanningskompensasjon. Regelverket har ikke endret seg, så at Brann i fjor ga Christiansen et skriftlig tilbud innen fristen, var enda godt.
Soltvedt har ikke gitt opp. Nå forsøker han å få noen euro fra Schalke 04 som plaster på såret. Han har formelt sett ingen sak. Det er snakk om småpenger for den tyske klubben, dette, men det er heller tvilsomt om de driver veldedighet.
Det er åpenbart at Madens agent Stig Lillejord hadde oversikt over overgangsreglene. Han valgte like åpenbart ikke å orientere Brann om reglementet. Det var ikke spesielt pent gjort overfor Brann.
MEN HUSK PÅ én vesentlig ting: Lillejord er spillerens agent. Han skal ivareta Madens interesser, ikke Branns. Dersom Lillejord forsto at Schalke ikke ville hentet Maden dersom det utløste en kompensasjon, var det ingen grunn til at spilleragenten skulle bidra med voksenopplæring overfor Brann og slik sette overgangen i fare. Det er uansett ikke spillerens agent sitt ansvar å sørge for at selgende klubb blir kompensert.
Det må de klare selv.