Viktig å bringe krigshistoriene videre
tatt initiativ til pengeinnsamling og fornying av museet i det gamle Gestapo-huset i Veiten, der de mest motbydelige torturmetoder ble tatt i bruk overfor norske landsmenn som ofret sitt liv mot okkupasjonsmakten nazi-Tyskland.
De fleste bergensfamilier ble berørt av krigshandlingene, noen sterkere rammet enn andre. La meg få komme med et bidrag.
MIN MORS SLEKT, min oldefar og oldemor, kom til Bergen fra Guddalen i 1880-årene. Oldemor drev kolonialbutikk i Lille Øvregaten 6. De fikk åtte barn, hvis jeg husker riktig. Min morfar, Bjarne Grøvlen, var nest yngst.
Storebror Albert og hans kone Helene flyttet inn i huset, og sønnen Odd Andreas ble født i 1919. Odd Andreas ble tidlig med i motstandskampen mot okkupasjonsmakten.
Tidlig en morgen i 1941 ble Odd Andreas arrestert av Gestapo i Lille Øvregate 6. Ingen visste hva som skjedde med han videre. Det ble et traume i vår familie. Hvordan kunne foreldrene Albert og Helene leve videre med dette?
DET JEG HAR funnet ut i dag, takket være en god venn, er at Odd Andreas Grøvlen antakelig først ble fraktet til Gestapohuset, og så sammen med tretten andre til Oslo.
Derfra ble de fraktet videre med båt til Hamburg, og til slutt til Berlin. I Tegel fengsel ble det holdt en «rettssak» i juni 1942. 6. oktober 1942 ble Odd Andreas Grøvlen skutt sammen med andre. Nå er alle i Grøvlen-slekten, som gjerne ville vite hva som skjedde med Odd, døde.
Men nå vet jeg det, og kan bringe historien videre til mine ungdommer.