Nordmenn drikker mindre melk. Nå vil 600 bønder selge kvoten.
Ikke noe annet sted i landet vil så mange bønder og eiere av melkekvoter selge kvotene sine som på Vestlandet.
Folk drikker stadig mindre melk, og neste år får melkeprodusentene i tillegg en ekstra knekk når hele 100 millioner liter må ut av produksjonen i én jafs.
Sier ja til statens tilbud Verdens handelsorganisasjon WTO sier nei til fortsatt subsidiering av produksjon av Jarlsbergost. Da blir det ikke lenger lønnsomt å produsere osten som Tine inntil nå har solgt i USA.
Bare det reduserer etterspørselen etter norsk melk med syvåtte prosent.
Nå har 126 eiere av melkekvoter på Vestlandet meldt at de vil benytte seg av statens tilbud om å kjøpe melkekvotene deres, slik at disse går ut av produksjon. Dette er dels eiere som igjen leier ut sine melkekvoter, og dels melkebønder som vil slutte å gå i fjøset morgen og kveld.
– En tung avgjørelse
En av dem er bonde Ove Holmås (59) i Alver kommune.
I snart 40 år har han drevet med melkekyr og sau på tunet ved Sævråsvegen.
Nå sliter han med vonde ben og armer. Helsen gjorde at han var blant de første som meldte seg til å selge kvoten til staten.
– Det var en tung avgjørelse. Veldig tung, sier Holmås.
Som 21 -åring overtok han farsgården. Han har siden investert i nye bygninger og flere dyr, og driver nå med 22 melkekyr, 150 vinterforede sauer og 30 villsau.
– Nå vil jeg kvitte meg med melkeproduksjonen, men fortsette med sau. Det gjør gårdsdriften lettere, sier han.
Når melkebilen henter den ferske melken i fjøset på Lindås, kjører den til Tines nye store anlegg på Flesland.
I kjøleskapet
Her finnes Vestlandets største kjøleskap.
Det gigantiske lokalet holder en temperatur på 3,5 grader året rundt.
150.000 liter melk passerer hver dag, på vei fra vestlandsbonden til forbrukerne i Vestland fylke.
Arbeidsfolkene er kledd i tykke, varme dresser.
Selvstyrte kjøretøy flytter og stabler paller med meieriprodukter.
Det er stabel etter stabel med skummet melk, lettmelk og helmelk, fløte, yoghurt og ost.
Varene er på vei fra produsent til forbruker.
Salget av ost øker
Problemet er at forbruket av melk synker.
Hvert år produseres rundt 1500 millioner liter melk i Norge. Mye av dette blir melkepulver og går til yoghurt og oster.
For å produsere én liter ost, trengs ti liter melk, og salget av ost øker. Også melk med smakstilsetning, som sjokomelk, selger bra.
Men folk drikker færre glass med kald melk. De siste ti årene har forbruket av det som kalles søtmelk falt med rundt 150 millioner liter.
Mange alternativer Meierisjef Mårten Haukjem hos Tine på Kokstad sier at trenden har pågått over mange år.
– Konkurransen er blitt annerledes. Nå finnes så mange alternativer til melk – fra cola til havremelk. Vi må forsøke å overbevise folk at det er viktig å drikke melk, og at melk har en stor helsegevinst, sier Haukjem.
– Hvordan påvirker mindre etterspørsel arbeidet på et stort meieri med 170 arbeidsplasser?
– Det stiller krav til at vi stadig forbedrer oss, driver stadig mer kostnadseffektivt og håndterer nye produkter, sier Haukjem.
Lavere energiforbruk
Det 18.000 kvadratmeter store bygget ble åpnet i fjor sommer.
Det har solceller på taket og en miljøinnretning som gjør at det ifølge Tine kreves 40 prosent mindre energi å håndtere én liter melk enn i de gamle lokalene på Minde.
Leder i Hordaland Bondelag, Peder Nernæs, er opptatt av at den økte importen av melkeprodukter må reduseres.
– Vi importerer nå melkeprodukter tilsvarende 300 millioner liter melk. Det er tre ganger Jarlsberg-eksporten, påpeker Nernæs.
Langt fra alle de 126 melkekvoteeiere i regionen vil få innvilget sine ønsker.
Til sammen skal 4,9 millioner liter melk ut av produksjon bare i Vestland, mens kvotene som nå ønskes solgt i regionen er på totalt 8,6 millioner liter melk.
Millionutbetalinger
Prisen bøndene tilbys er 12,5 kroner pr. liter.
Et melkebruk på Vestlandet med 25 kyr kan anslagsvis produsere rundt 200.000 liter melk i året. Velger bonden å selge sin kvote, er betalingen 2,5 millioner kroner.
Men da er det også slutt på melkekyr på gården.
For melkebonden Ove Holmås i Lindås er ikke pengene det viktigste.
Han vil ha en styrt avvikling av melkeproduksjonen og en hverdag som er lettere å håndtere.
Holmås tror det blir vanskeligere og vanskeligere for unge å satse på melk.
Mindre rødt kjøtt
– Kvotene blir færre, prisen på melk synker, mens det kreves stadig større investeringer i bygninger og utstyr. Jeg misunner ikke dem som skal gå i gang med melk i dag, sier Holmås.
Samtidig synes han det er tøft å ha klimadiskusjonen hengende over seg, der storfekjøtt og storefehold regnes som en klimaversting. Myndighetenes opp fordring er å spise mindre rødt kjøtt.
– Hva blir igjen av landbruket på Vestlandet om vi skal slutte med melk og kjøttproduksjon? Med det klimaet og det arealet Vestlandet består av, er landbrukets største fortrinn gressproduksjon, og dermed melk- og kjøttproduksjon. Forsvinner dette, betyr det gjengroing av Vestlandet, tror Holmås.
Hva blir igjen av landbruket på Vestlandet om vi skal slutte med melk og kjøttproduksjon? Olav Holmås, bonde
Vi må forsøke å overbevise folk om at det er viktig å drikke melk, og at melk har en stor helsegevinst. Mårten Haukjem, meierisjef hos Tine på Kokstad