Fifa-president Infantino har fått et afrikansk mareritt
KULTURDEBATT // Dette er den sørgelige historien om Den Gode Smak, som lot bygge en kirke ingen andre enn den selv og noen få andre ville ha.
En av Gianni Infantinos viktigste støttespillere er i alvorlig trøbbel. Vil det også ramme Fifapresidenten?
Gianni Infantino sto sist sommer foran fotballedere fra hele verden og smilte triumferende.
Han var gjenvalgt til fire nye år som president i Det internasjonale fotballforbundet (Fifa). Nå slo han fast at korrupsjonen i den skandaliserte organisasjonen var historie. Han – Gianni Infantino – hadde ryddet opp. Applausen fra salen lot ikke vente på seg. Det tok imidlertid bare ett døgn før idyllen sprakk.
Fransk politi slo til mot et luksushotell i Paris og tok med seg en av Infantinos nærmeste allierte til avhør.
Ahmad Ahmad, visepresident i Fifa og president i Det afrikanske fotballforbundet (Caf ), var mistenkt for korrupsjon og seksuell trakassering. Det er åtte måneder siden. Sist helg ble funnene i en omfattende PWC-rapport om tilstanden i Caf kjent.
Det var alt annet enn hyggelig lesing.
Infantinos hjelpere
New York Times og nyhetsbyrået AP har lest rapporten. En av hovedkonklusjonene er at det mangler dokumentasjon på hvordan over 200 millioner kroner er brukt i det afrikanske forbundet. Pengene skulle egentlig gå til utviklingen av fotballen på kontinentet.
Revisjonsfirmaet slår fast at varsellampene blinker. De har funnet flere tilfeller av mulig vanstyre og maktmisbruk.
Det er i første omgang et stort problem for Ahmad, men kan fort bli det samme for president Infantino.
I 2016 ble han valgt til Sepp Blatters etterfølger på Fifatronen. Da var støtten fra en rekke afrikanske forbund helt avgjørende. Med 54 medlemsnasjoner er den afrikanske blokken en av de mektigste i den internasjonale fotballorganisasjonen.
Det var omstridte sjeik Salman fra Bahrain som var den store favoritten inn mot valget. Han hadde dessuten sikret seg støtten fra Caf, som da ble ledet av Issa Hayatou. Det hadde kameruneren gjort siden 1989.
Like før den ekstraordinære kongressen overrasket imidlertid Infantino. Han hadde sikret støtte fra over halvparten av de afrikanske landene. Dager før valget dro han til Sør-Afrika og møtte sentrale ledere. En av hans viktigste støttespillere var Ahmad Ahmad, som da var Madagaskars fotballpresident.
Nok et valgskred
Infantino ble kronet til FotballVerdens nye leder. Året etter var det Ahmad som trengte hjelp i en presidentkampanje. Det kom som en stor overraskelse på mange at han utfordret Hayatou som Caf-leder.
Infantino innledet en omfattende reisevirksomhet i Afrika i opptakten til Caf-kongressen. Hayatous støttespillere reagerte kraftig. De mente at Infantino på ulovlig vis blandet seg inn i det som skulle være et selvstendig valg.
Infantino avviste alle antydninger om at han drev lobbyvirksomhet for Ahmad. Valget endte med at en rasende Hayatou måtte gi fra seg makten etter nesten tre tiår.
«Mistenkelige utbetalinger» Mange mente det var på høy tid.
Både BBC og The Sunday Times hadde for et tiår siden saker som knyttet Hayatou til korrupsjon.
Sakene gjaldt salg av medierettigheter og tildelingen av fotball-VM. Begge gjengangere i symbiosen Fifa og korrupsjon.
Nå var han borte, men det tok bare et halvår før Ahmad gjorde en manøver som nå gir ham store problemer. Han skal ha grepet inn i siste liten og stoppet en utstyrsavtale med giganten Puma. I stedet ga han avtalen på nesten 40 millioner kroner til det lille og da ukjente selskapet Tactical Steel.
Tatt inn til avhør
Det spesielle var at de aldri hadde solgt fotballutstyr før. Eieren var en nær venn av Ahmads nærmeste rådgiver.
Det var det norske fotballmagasinet Josimar som sto bak avsløringene.
Fransk politi arresterte altså Ahmad i fjor sommer og tok ham inn til avhør. De spurte ham blant annet om en rekke betalinger Caf hadde gjort til bankkontoer i Midtøsten. Kontoene var knyttet til eieren av Tactical Steel.
I P WC - r a p p o r te n b l i r utbetalingene omtalt som «høyst mistenkelige». PWC skriver at de kan indikere økonomisk utroskap «eller skatteunndragelse gjennom utbetalinger i offshoreselskaper».
Både Tactical Steel og Ahmad har avvist alle anklager.
New York Times skriver at det i perioden 2015–2018 ble utbetalt nesten en halv milliard kroner fra Fifa til Caf. Det ble gjort gjennom utviklingsprogrammet Forward. Omtrent halvparten ble sendt videre til nasjonale forbund.
Korrupsjon
De som har fulgt Fifa en stund, vil kjenne igjen bruken av utviklingspenger fra en rekke korrupsjonssaker.
Konklusjonene etter PWCs gjennomgang er lite lystig lesing. De fant alt annet enn godt styresett og god økonomisk styring. I en stor andel av utbetalingene mangler det god nok dokumentasjon på hva formålet var og hvem som mottok pengene.
Bare i omtrent 15 prosent av utbetalingene PWC sjekket, var dokumentasjonen tilfredsstillende. Infantinos problem er at han gjennom valgene i 2016 og 2017 er nært knyttet til Ahmad.
Nå er det den afrikanske visepresidenten i Fifa som er i trøbbel. Det spørs om ikke også en rekke andre ledere i den samme regionen frykter oppfølgingen av PWC-rapporten.
Det gjenstår å se hvor stort omfanget av Caf-saken blir. Det gjenstår å se hvor tett knyttet Infantino blir til det som kommer frem.
Det kan uansett se ut til at han var litt for rask med å si seg ferdig med ryddejobben i den kontroversielle internasjonale fotballorganisasjonen.
MEN DEN GODE SMAK var en stolt og nidkjær kirkebygger, som bare lo hånlig da kirken ble kåret til Norges styggeste kirke. «Bare vent», sa den. «Den sunne fornuft og gode smak vil nok seire her ute i provinsen også, selv blant alle disse enfoldige, populistiske og sentimentale sjelene som ønsket seg den gamle kirken sin tilbake.»
MEN ÅRENE GIKK, og den nye kirken var og ble like upopulær som det den hadde vært siden tegningene av den hadde blitt vist første gang.
Til slutt gikk ikke engang Den Gode Smak i kirken.
SÅ VAR DET EN KVELD Den Gode Smak tilfeldigvis kom forbi kirken, og syntes den hørte noen underlige lyder der inne. Den ble nysgjerrig og våget seg inn. Men der var det ingen, verken levende eller døde. «Men for et forfall!», tenkte smaken. De hvite veggene var fulle av skjolder etter fuktighet, orgelpipene hadde begynt å ruste, og flere steder på gulvet vokste det mose.
Foran utgangen lå restene av noen skohyller som hadde vært i bruk da menigheten leide den ut til den lokale moskeen. Korset opp ved alteret var fjernet fordi noen hip hop-artister hadde følt seg støtt av det, og der døpefonten hadde stått, var det nå en kjøkkenøy med en fettete komfyr og et par gryteskap.
Etterlatenskaper etter popup-restauranten som to gladkristne rockeprester hadde prøvd å drive i håp om å lokke flere i kirken.
KIRKEBYGGEREN DUMPET NED i vraket av en ergometrisk utformet stol og stirret mismodig utover restene av den åpne og inkluderende folkekirken sin. Og mens den satt sånn, var det som om lyden den først hadde hørt, vendte tilbake.
Det hørtes ut som salmesang, og plutselig kjente Den Gode Smak et kaldt gufs mot ansiktet, enda kirken var garantert trekkfri, hadde tredobbelte vinduer og oppfylte alle tenkelige HMS-krav.
«Det er nok bare noe du innbiller deg», sa den til seg selv, og knep sammen øynene.
MEN DA DEN ÅPNET dem igjen, var alt omkring ham forandret. Rommet var blitt mørkt og fullt av gullpynt, bilder og skulpturer, og over seg kunne han skimte et mørkeblått hvelv med underlige skydotter som kunne være malt av barn.
«Jøss, det er jo den gamle kirken», tenkte Den Gode Smak, og ble uvel.
Men nå la den merke til at den ikke lenger var alene. På alle benkerader satt det tettpakket med folk. Mennesker med tomme, stirrende ansikter og gammeldagse klær. Med sine sprø stemmer sang de urgamle salmer på et språk han knapt kunne forstå. Stiv av skrekk skjønte Den Gode Smak plutselig sammenhengen; det var de døde som holdt messe.
DEN GODE SMAK FOR opp og prøvde å komme seg ut, men ble hele tiden forhindret av knokkelhender som grep etter den og stemmer som beskyldte den for å ha ødelagt Kjerkehaugen med den nye kirken.
Smaken vred seg løs og hastet videre. Helt til den kjente en kald klo lukke seg om armen. Det var den gule hånden til en lang og mager mann som med sin spraglete vest, side frakk, knebukse, smykker og parykk liknet på en krysning av en transvestitt og en kandelaberhomse.
«Hvem er du?» ville Den Gode Smak vite.
«MITT NAVN ER JACOBSEN» , svarte han. Det var jeg som i sin tid bygget den første kirken her på Kjerkehaugen. Jeg er ... unnskyld var, min tids Gode Smak.
«Ja, men da forstår nok vi to hverandre», svarte Vår Tids Gode Smak, og prøvde å rive seg løs. «Du gjorde det som var fornuftig ut fra din tid, jeg gjorde det som var fornuftig ut min tid»
«Fornuftig!?» fnøs Jacobsen. «Se! Synes du min gamle kirke virker spesielt fornuftig?»
En dag skal et skjell løsne fra ditt øye, slik at du ser det du har bygget akkurat slik det er!
Den Gode Smak fikk lyst til å synke ned i bakken av bare skam.
«NEI», MUMLET DEN GODE SMAK og stirret med vemmelse på all pynten, ornamentene, bildene, skulpturene og alt det andre upraktiske og harry nipsen.
«Du skjønner», fortsatte Jacobsen. «Det å bruke en formue på å reise et tempel til et vesen ingen av oss noen gang har sett, ja, som vi knapt nok vet om eksisterer, er i utgangspunktet ikke videre logisk.»
«Hm, det har jeg ikke tenkt på», svarte Den Gode Smak.
«Nei, og derfor forbanner jeg deg og din gode smak», skrek den første kirkebyggeren så det tordnet under kirkehvelvet. «En dag skal et skjell løsne fra ditt øye, slik at du ser det du har bygget akkurat slik det er!»
IKKE VERRE, TENKTE Den Gode Smak. Han rev seg løs og styrtet på dør.
Men da Den Gode Smak noen dager seinere tilfeldigvis kom forbi kirken igjen, holdt han på å få sjokk bare av synet. Hva i all verden gjorde de malplasserte, abstrakte, sterile, festningsaktige og åndsforlatte betongklossene midt oppe i den koselige, gamle trehusbebyggelsen oppe på Kjerkehaugen?
Den Gode Smak fikk lyst til å synke ned i bakken av bare skam, og idet den løp bort, syntes den at den kunne høre den rallende latteren til Jacobsen bak seg.
Innlegget ble først publisert på Tommy Sørbøs Facebook-side.