Slik prioriterer FHI testing av utsatte grupper
Personer som bor på sykehjem skal testes før helsepersonell som jobber tett på pasienter.
simen.otterlei@bt.no
Over 90.000 personer i Norge er testet for koronasmitte.
Det utgjør snart to prosent av befolkningen, og plasserer Norge helt i toppsjiktet blant landene i verden som tester flest i forhold til innbyggertall.
Men ikke alle kommuner tester de personene Folkehelseinstituttet (FHI) mener bør testes.
Satte opp rangering
20. mars sendte FHI ut oppdaterte kriterier for hvem som skal sjekkes for covid-19-sykdom.
Rådet utløste flere reaksjoner. FHI fikk henvendelser fra kommuner som ikke hadde kapasitet til å teste alle sine innbyggere i de utsatte gruppene.
– Grunnet begrenset testkapasitet ved flere laboratorier i Norge, var det ikke mulig å teste alle gruppene inkludert i testkriteriene. Det ble ytret behov for å få en føring på hvordan de skulle prioritere ved utilstrekkelig testkapasitet, skriver FHIlege Trine Hessevik Paulsen i en e-post til BT.
Hun skriver at behovet om en prioriteringsliste ble ytret «fra mange ulike hold». Derfor gikk FHI tilbake til tegnebrettet og utarbeidet en ny instruks. To dager senere oppdaterte de retningslinjene sine til helsepersonell.
Da ble de fem utsatte gruppene satt opp i prioritert rekkefølge, slik at kommunene kan begynne på toppen av listen og teste seg nedover i de gruppene de har kapasitet til.
Sykehjem før helsepersonell Prioriteringslisten sier blant annet at personer over 65 år med underliggende sykdom skal testes før personer som har hatt nærkontakt med andre som har fått påvist koronasmitte.
Det er kun personer med akutt luftveisinfeksjon med feber, hoste eller tungpustethet som skal testes. De må i tillegg være, i FHIs prioriterte rekkefølge:
Pasienter med behov for innleggelse.
Pasienter/beboere i helseinstitusjoner.
Ansatte i helsetjenesten med pasientnært arbeid.
Personer over 65 år som har underliggende, kronisk sykdom.
Person som har vært i nærkontakt med et bekreftet tilfelle av covid-19.
«Det kan gjøres unntak og lokale tilpasninger», skriver FHI, og understreker at «personer uten symptomer skal IKKE testes».
Innspill fra flere kommuner – Forskjellen mellom de to dokumentene som det vises til (fra 20. og 22. mars, journ.anm.) er, som du påpeker, innføring av prioritert rekkefølge. Innføringen av prioritert rekkefølge kom på bakgrunn av innspill fra ulikt hold i flere kommuner, skriver FHI-lege Paulsen.
Da flere sa ifra om at de ikke hadde god nok testkapasitet, foretok FHI en prioritering.
– Endringen ble utarbeidet av FHI og lagt ut på våre hjemmesider i samråd med Helsedirektoratet og helseforetakene, skriver Paulsen.
– Verne de sårbare gruppene FHI sier de ikke kan utlevere en oversikt over hvilke kommuner og institusjoner som meldte fra om manglende testkapasitet, og henviser til de regionale helseforetakene.
De vil heller ikke gå detaljert inn på hvorfor rekkefølgen i
rangeringen er som den er.
– Prioriteringen er gjort i den hovedhensikt å verne de sårbare gruppene for koronavirusinfeksjon, ved at disse testes slik at de kan få riktig helsehjelp. Samtidig forsøkes det å hindre smitte i helseinstitusjoner, som også vil kunne hindre videre smitteføring til risikoutsatte, skriver Paulsen.
Hun påpeker at kriteriene kan bli endret «avhengig av ny kunnskap, endrede forutsetninger for å kunne teste eller andre faktorer».
Teste alle med symptomer Selv om Norge tester relativt mange, bryter man likevel med Verdens Helseorganisasjons råd.
De anbefaler å teste absolutt alle med feber, hoste eller tungpustethet, for å få så god oversikt over virusspredningen som mulig.
FHI skriver selv i sine råd til helsepersonell at slik testing «ville gitt et bedre bilde av forekomst av mildere infeksjoner».
FHI vet ikke hvor mange nordmenn som er blitt smittet, men tror det er over 22.000. Over påske skal de gjennomføre en tilfeldig undersøkelse i befolkningen for å få bedre oversikt.
FHI sier faktorene som begrenser testing er sammensatte.
– FHI skulle gjerne sett at alle med mistanke om covid-19 kunne blitt prøvetatt og testet, skriver Paulsen.
Kapasitet på prøvetaking og analyse begrenses blant annet av logistikk, tilgang til personale, prøvetakingsutstyr, beskyttelsesutstyr, reagenser og analysemaskiner, opplyser hun.