Delikatessebutikkene hadde satset millioner på å utvide driften. En måned senere traff viruskrisen.
alle skal holde de forsvarlige to meterne mellom seg inne i den nyoppussede butikken.
Bak disken står medeier Einar Lauvås og prøver å betjene så mange han kan, blant verdensmesterost fra Fana, vaktelegg og skrei. Selv om det for øyeblikket er en del kunder i butikken, merkes det likevel godt at flertallet av bergenserne sitter hjemme. dag. Det er en del kunder inn mot helgen, men i ukedagene har det vært så rolig at man skulle tro det var julaften og at klokken var 20.00.
Lauvås har drevet delikatessebutikken Kvamme Kolonial & Fetevare i over 30 år.
De siste 16 årene har han også vært medeier i Bergens største fiskebutikk, Strandkaien Fisk, sammen med daglig leder Eirik Sundal. Nå står de overfor den største utfordringen hittil.
Mandag for to uker siden måtte Lauvås permittere 17 av sine 19 medarbeidere. Selv beskriver han det som det verste han har måttet gjøre i hele sitt liv.
– Det var en tøff dag. Kolonial- og fetevarebutikken har røtter tilbake til 1899 da Mons Kvamme etablerte forretningen i Torgegården, like ved Fisketorget.
Etter å ha flyttet litt rundt i sentrum, slo fetevarebutikken seg i 2004 sammen med Strandkaien Fisk i Vågsgården. Nå er de en av Bergens siste butikker i sitt slag.
Her får du fremdeles kjøpt ferskt smør i løsvekt, og kaffen males etter ønske.
Fisk- og fetevarebutikken representerer en motvekt til de voksende dagligvarekjedene, men har klart å klore seg fast i 121 år.
Utvidet rett før krisen
I februar utvidet de driften etter å ha satset flere millioner på de nye konseptene Cafe Bergen og sushirestauranten Sushimi. Samtidig flyttet de to tradisjonsrike butikkene sammen, tilbake til røttene i Torgegården, om
trent hundre meter borti gaten.
– Vi ville ha litt flere bein å stå på. Selv om vi aldri har hatt noe mål om å være en turistbutikk, var tanken med kafeen at vi forhåpentligvis kunne få litt flere kunder nærmere Fisketorget, sier Lauvås.
Kafeen slo an, og allerede etter få uker bidro den med størst omsetning til bedriften.
– Kundene var imponert over hva vi hadde fått til. De første ukene gikk det faktisk så bra at vi hadde planer om å ansette en ny kokk for å ta unna etterspørselen. Så ble det plutselig bråstopp. Det var rått og brutalt, forteller Lauvås.
Folk vil spise godt hjemme Lørdager som denne er imidlertid viktige lyspunkter, ifølge butikkeieren.
Selv om kafeen mistet kundene og måtte stenge, har omsetningen i butikken økt noe de siste dagene. Samtidig tilbyr de levering på døren for dem som ikke vil gå ut.
– Når folk ikke kan gå ut og spise på restaurant eller reise vekk, vil nok mange spise god mat hjemme i stedet.
Særlig ferske reker har det gått uvanlig mye av de siste dagene – et tydelig avvik fra normalen, og et tegn på at folk ønsker å kose seg litt ekstra når de sitter hjemme, mener Lauvås.
– Før helgen doblet vi bestillingen, men likevel er det helt tomt nå.
Rekordtall
Varehandelen er blant bransjene som er hardest rammet som følge av koronaviruset.
Etter at kundene forsvant, har mange av sentrumsbutikkene måttet stenge dørene og permittere sine ansatte.
En nylig undersøkelse viste at 66 prosent av arbeidsstyrken blant handelsorganisasjonen Virkes medlemmer i Vestland var permittert. Nå er tallet trolig enda høyere.
Også for treningsbransjen er bildet helsvart. Bare i Vestland er minst 900 permitterte fra denne bransjen.
Krisepakke kan bli redningen Fredag presenterte regjeringen sitt forslag om kontantstøtte til næringslivet, hvor staten vil dekke en andel av de faste kostnadene for bedrifter som har betydelig nedgang i omsetningen som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene.
Lauvås tror tiltaket kan ha stor betydning for virksomheten.
– For de fleste bedrifter utgjør lønn og husleie de største utgiftene. Hvis vi vil få hjelp til husleien, vil det bidra til at vi klarer oss.
Når folk ikke kan gå ut og spise på restaurant eller reise vekk, vil nok mange spise god mat hjemme i stedet.
Einar Lauvås
For ham finnes ikke andre alternativer.
– Vi er nødt til å ha tro på at vi skal overleve. Nå håper jeg folk kjenner sin besøkelsestid, ikke bare hos oss, men også hos andre småbedrifter som er avhengige av den daglige inntekten sin. Det er jo tross alt bergenserne som bestemmer hvilke butikker de vil ha i byen sin.