Tyslands desperate kamp motarbeidsledigheten
EU-kommisjonen tilbyr lån til medlemslandene for å unngå at bedriftene sparker de ansatte.
Europa tar i bruk nye midler i en desperat kamp for å unngå massearbeidsløshet etter koronakrisen, men tallene er stadig alarmerende.
I den store industrinasjonen Tyskland betaler regjeringen en del av lønnstapet dersom bedriftene setter ned stillingsprosentene til de ansatte fremfor å avskjedige dem. I mars har hele 470.000 bedrifter søkt om støtte gjennom ordningen, viser tall fra det tyske arbeidsdepartementet. De har imidlertid foreløpig ikke tall på hvor mange lønnstakere det dreier seg om, men regner med at det er om lag 2,5 millioner.
Men dersom tallene pr. bedrift følger det foreløpige mønsteret, er det faktisk snakk om 8,5 millioner lønnstakere som risikerer å bli såkalte «kurz»-arbeidere, i tillegg til de som allerede er det fra før, viser en beregning utført av de tyske økonomiene, Heiner Flassbeck og Friederike Specker, som ble offentliggjort torsdag på det økonomiske tidsskriftet Makroskops hjemmeside.
«Det er absolutt et alarmerende antall. Det meste vi har hatt tidligere, var 1,4 millioner i Tyskland under finanskrisen», sier Heiner Flassbeck.
Det er i alt 45 millioner tyskere på arbeidsmarkedet.
Deltidsansettelser Ordningen med støttet deltidsansettelse skal forhindre at lønnstakere blir oppsagt, men ifølge Heiner Flassbeck kan en del av dem reelt allerede medregnes i ledigheten, som derfor er større enn antatt. På lengre sikt er faren at de ikke kommer tilbake i jobb, eller ender som løsarbeidere med mindre regjeringen sender enda flere støtteeuro etter dem og deres arbeidsgivere, mener han.
I Tyskland kompenseres de hjemsendte lønnstakerne med 60 prosent av lønnstapet, 67 prosent for forsørgere. Det er for knapt, mener han.
«Det bør være mer, og bedriftene må også ha en reell sjanse for å overleve», sier Heiner Flassbeck.
I Danmark kompenseres lønnstakere som sendes hjem med 100 prosent.
– Et enormt sjokk
Det danske arbeidsmarkedet er annerledes enn det tyske og legger mer opp til avskjedigelser enn arbeidsdeling under kriser, forklarer arbeidsmarkedsforsker Flemming Larsen, professor ved Aalborg Universitet. Det betyr blant annet en stor korttidsarbeidsløshet når store kriser inntreffer.
– I Danmark kunne man under finanskrisen se at arbeidsledigheten steg dramatisk fordi vi i Danmark regulerer arbeidsmarkedet med antall medarbeidere. Vi har tradisjon for at arbeid er fulltidsarbeid. Det har man også fra fagbevegelsen ønsket. Vi har en svært lav jobbsikkerhet, sier Flemming Larsen.
I Tyskland har ledighetstallet faktisk falt i løpet av mars. I Danmark melder flere seg ledige enn normalt. I USA har hele 6,6 millioner mennesker meldt seg ledige den siste uken.
Danmark derimot, holdt gjennom finanskrisen fast på en relativt lav arbeidsledighet. Flemmin Larsen mener den danske fleksibiliteten kan vise seg effektiv i koronakrisen.
– Dette er et enormt sjokk som kanskje vil fortsette i lang tid. Da får man bruk for å kunne åpne, stenge ned, åpne opp og stenge ned. Det er svært effektivt å kunne ansette og sparke folk med forholdsvis kort varsel, sier han.
Det siste Europa trenger midt i helse nødssituasjonen er massearbeidsledighet og enda en økonomisk krise. Generalsekretæren i ETUC, Luca Visent i ni.
Italia og Spania er de to landene som er hardest rammet av koronakrisen, både med tanke på antall døde og i hvor stor grad økonomien har blitt rammet. Her kompenseres ansatte med 80 og 70 prosent av lønnstapet, viser en undersøkelse som den europeiske faglige sammenslutningen ETUC har utført.
EU klar med lån
De to landene ble også svært hardt rammet av finanskrisen i
2008, som fikk det såkalte prekariatet av løst ansatte til å vokse. Nå har nesten 900.000 mistet jobbene sine siden starten på nedstengningen i Spania. 550
000 var løsarbeidere. «Situasjonen for arbeidende mennesker som påvirkes av
Covid-19-utbruddet forverres time for time. Det siste Europa trenger midt i helsenødssituasjonen er massearbeidsledighet og enda en økonomisk krise», heter det i en pressemelding fra generalsekretæren i ETUC, Luca Visentini.
Hun oppfordrer derfor EU-kommisjonen til å sikre at alle land omfattes av støtteordninger som omfatter alle typer lønnstakere.
Støtte til svake økonomier Bønnen hennes ble hørt i Brussel nærmest før den ble bedt. Onsdag annonserte EU-kommisjonens formann, Ursula von der Leyen, en ny hjelpepakke, nettopp målrettet til å sikre at europeiske selskaper ikke behøver å si opp ansatte selv om ordreboken er tom.
Pakken skal være på 100 milliarder euro – og det er EU, med sin sterke kredittvurdering, som skal ut på lånemarkedet og hente pengene hjem. De skal så lånes ut til landene som i dag må låne til litt høyere renter enn det EU gjør.
Spørsmålet er om det vil gå raskt nok. Ethvert lån må godkjennes i både EU-kommisjonen og i Det europeiske råd. Fra før har den europeiske sentralbanken, ECB, sendt 750 milliarder euro ut på markedet for nettopp å støtte de svake økonomiene. Tiltaket fra kommisjonen leses også som en politisk pasning i den opphetede diskusjonen om økonomisk solidaritet mellom EU-land og nord og sør. Der hvor landene i sør etterlyser euroobligasjoner med felles garantier, sier landene i nord nei. I det politiske spillet kan det nye fondet, som går under navnet «Sure», godt minne om et system med felles garantier. Samtidig kan landene i nord berolige seg med at det ikke er det det er.