Polen og Ungarn viser farene ved unntakstilstand
UNGARNS PARLAMENT, ga tirsdag 31. mars statsminister Victor Orban myndighet til å styre med ubegrenset makt, uten tidsbegrensning.
Dette betyr og at han kan tilsidesette hvilken som helst bestemmelse i alminnelig ungarsk lov, under oversyn av en konstitusjonsdomstol som er bemannet med dommere utvalgt av Orban selv.
BLANT LOVENE SOM GRIPER DIREKTE inn i borgernes frihet er bestemmelsen som kan gi fem års fengsel for å spre hva regjeringen anser som «fake news». Ungarn er nå et diktatur, så lenge Orban vil.
I realiteten har koronaviruset tatt livet av sitt første demokrati. Men hvordan kan dette skje i Europa 2020?
Unntakslover kan brukes til mer enn å bekjempe et virus. I Europa ser vi ledere som bruker covid-19 som en anledning til å sette demokratiet til side. Det er en utfordring Norge som EØS-medlem må ta på alvor.
TILTAK SOM EFFEKTIVT BEGRENSER spredningen av covid-19 er berettiget. Vi har grunn til å tro at viruset som forårsaker sykdommen kan spre seg lynraskt og ramme hardt. Vi må ta et kollektivt ansvar for dem som er mest sårbare blant oss.
Ordinære prosesser for å fatte offentlige beslutninger tar lenger tid enn vi har til rådighet. Lovfestede begrensninger for statlige inngrep i våre liv er til hinder for å bekjempe spredning av viruset effektivt.
RESPONSEN ER UNNTAKSLOVGIVNING som gjør det mulig for sentrale myndigheter å kontrollere sykdommen. Slike tiltak er begrunnet i alles rett til lik frihet: Viruset truer liv og helse, og uten liv og helse har vi ingen reell frihet.
Vi må være på vakt mot de politiske og rettslige konsekvenser som unntakslovgivning kan få for en demokratisk rettsstat, med offentlig maktfordeling og kontrollmekanismer som hindrer offentlig og privat maktmisbruk.
Misbruk av frykt for å innføre en autoritær samfunnsorden, er et klassisk grep. Det skjer nå i Europa, i EU som er vår partner via EØS, i stater med domstoler vi er forpliktet til å respektere.
POLENS REGJERING HAR ERKLÆRT en medisinsk nødstilstand, ikke en generell unntakstilstand. Strategien er å utnytte de spesifikke unntaksreglene, som er innført for å begrense epidemien, til å sikre en stor fordel for regjeringspartiet PiS’ foretrukne kandidat ved presidentvalget, som etter planen skal avholdes i mai.
Unntakstilstanden innebærer at opposisjonen er fratatt mulighet til å drive valgkamp, fordi offentlige markeringer og arrangementer er forbudt. Dominerende medier er styrt av regjeringsvennlige redaksjoner. Regjeringen vil likevel gjennomføre valg som medfører folkeansamlinger, ved stemmelokalene eller postkontorene, og i telleapparatet.
POLENS REGJERING HAR KONTROLL over Konstitusjonsdomstolen, og vil sannsynligvis snart få kontroll over Høyesterett. En ettpartistat under PiS er svært nær i Polen.
BÅDE INNFØRING OG videreføring av unntakslovgivning må kunne avvises av de andre statsmaktene. Unntaksbestemmelser skal alltid være tidsbegrenset. De konkrete bestemmelsene og bruken av dem må være åpen for innsyn. De må være nødvendige, avstemt i forhold til de omkostningene de påfører borgerne, og gi likeverdig beskyttelse av alle borgere.
FOR Å SIKRE DETTE,
er det avgjørende at domstoler og parlament beholder makten til å vurdere både om unntaksbestemmelsene blir brukt på forsvarlig vis, og om de skal videreføres. De må også være akseptable for traktatpartnere i EU og EØS.
Unntakslover kan brukes til mer enn å bekjempe et virus. Norge må ta ansvar for å bruke EØS-avtalen til å legge press på Ungarn og Polen.
Også i krisetider har vi et ansvar for å verne om demokratiske prinsipper.
Dagrun Quandt begynte i Bergen Felleskor høsten 2003. Hun var et trofast og engasjert medlem, helt til hun sovnet stille inn 26. mars 71 år gammel.
Det var med sorg vi mottok den triste meldingen om hennes bortgang etter å ha vært rammet av kreftsykdom de siste tre år av sitt liv. Vi hadde jo alle håpet at sykdomsforløpet skulle få en annen utgang, men dessverre gikk det ikke slik.
Som det trofaste og engasjerte kormedlemmet Dagrun var, møtte hun på korøvingene under hele sykdomsperioden såfremt hun orket og var i stand til det. Og når hun måtte se seg nødt til å ta pauser fra koret grunnet sykdommen, møtte hun opp som tilhører under konserter og deltok i sosiale anledninger der koret var samlet.
Dagrun betydde mye for Bergen Felleskor og Bergen Felleskor for Dagrun. Hun påtok seg også tillitsverv både i Bergen Felleskor, blant annet som sekretær i en periode, og i Bergen og
Hordaland sangerforbund som styremedlem. Oppgaver som hun løste på en fortreffelig måte.
Med sitt vinnende vesen ble hun svært godt likt av kormedlemmene, og vi i Bergen Felleskor kommer alltid til å minnes den blide, smilende og positive alten. Fra de hverdagslige korøvingene hver tirsdag til konserter, stevner og turer i inn- og utland.
Nå står stolen til den alltid blide, smilende og positive alten tom, og denne gangen for godt. En glad og flink sangfugl er gått bort, men vil leve videre blant oss i mange og gode minner.
Det er ufattelig for oss at Dagrun nå er borte og leit at vi grunnet den pågående pandemien ikke skulle få hedre Dagrun slik vi så gjerne ville og hun ønsket under seremonien i Solheim kirke.
Vi kommer til å savne henne sårt, men våre varmeste tanker i denne stund går først og fremst til Hans Jurgen og nærmeste familie.
Vi vil hedre Dagrun sitt gode minne.
Professor emeritus Arne Foldvik fyller 90 år i dag.
Arne Foldvik, født i Tromsø, studerte meteorologi i Oslo og kom til Geofysisk institutt ved UiB i 1960. Her ble han ansatt som universitetslektor og underviste i meteorologi og oseanografi. I 1968 forsvarte han sin doktorgradsavhandling om vind over fjell, og ble åtte år senere i statsråd utnevnt som dosent (professor) i fysisk oseanografi. Han var ved Geofysen til han gikk av med pensjon i for tjue år siden. Arne grunnla faget Polar oseanografi ved UiB, og var sentral i å bygge opp Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS).
Det florerer med anekdoter om sjømannen Arne: fra han var på torskefiske i en innsjø på Svalbard, via hans bading blant haier i Sør-Atlanteren til da han ble bedt om å vise frem flysertifikatet etter en skutertur på isbreen i Antarktis. Han skaffet seg etter hvert også egen båt til fiske og jakt. Etter omtrent 30 år på sjøen, ble båten av forskjellige grunner liggende i hagen hans, og Arne hevder at han har den lengste måleserien fra et fartøy på land.
Arne er kjent som en framifrå foreleser og veileder, ikke minst gjennom hans unike evner til å forenkle komplisert matematikk og til å bruke eksempler fra virkeligheten. Etter hvert ble Arne mer og mer fokusert på feltarbeid til sjøs, særlig i polare strøk. Han var for eksempel ansvarlig for oseanografien på det norske ekspedisjonsprogrammet til Antarktis som startet i 1977, en milepæl også internasjonalt. Arne deler alltid sine ideer, tanker og teorier, og hans publikasjoner har medforfattere fra hele Norge og mange andre land. Etter at han trakk seg tilbake som aktiv forsker, har hans innsats blitt fulgt opp, ikke minst fra folk fra Geofysen, som har deltatt på mange internasjonale ekspedisjoner til Antarktis, og også bidratt med eksperimenter blant annet ved den gigantiske roterende tanken i Grenoble.
Gjennom sitt lange virke på Geofysisk institutt har han vært foreleser, veileder og inspirator for flere generasjoner med norske meteorologer og oseanografer. Vi er mange som har mye å takke Arne for, den kunnskapsrike mannen med den milde stemmen, høye latteren og glimtet i øyet.