Vi kan ikke gamble med havets helse

FOR FØRSTE GANG har Havforskningsinstituttet (HI) undersøkt hvor sårbar fisken i våre farvann er for klimaendringene. Arbeidet viser at det både er vinnere og tapere, når havet blir varmere.

37 fiskebestander er rangert på en klimasårbarhetsskala. 70 prosent befinner seg i den positive delen av skalaen.

De to største klimaprofitørene er skreien og hysen

Lysingen kommer som en kule inn i norske farvann

Makrell, sild og kolmule vil klare seg bra frem mot 2050

POLARTORSKEN ER KLIMATAPEREN. Den gyter under havisen i Barentshavet og vokser seg stor og fet på en diett av dyreplankton, før den selv blir mat for både fisk, sjøfugl, sel og hval. Nå sliter polartorsken på grunn av mindre havis om vinteren og varmere vann om sommeren.

Det er dårlig nytt for mange andre enn bare polartorsken selv. Fortsetter oppvarmingen av Barentshavet med uforminsket styrke, kan det også ramme Barentshav-torsken (skrei)

– vår kommersielt viktigste bestand.

I 2019 OVERSTEG eksporten av norsk sjømat for første gang 100 milliarder kroner. Fisk og sjømat utgjør 11 prosent av all vare- og tjenesteeksport.

I april i år var en torsk på fem–seks kilo verdt like mye som et fat olje. Det viser at fornybare ressurser som fisk og annen sjømat, står oss bi i urolige tider. Skal det være slik også i fremtiden, må vi ta bedre vare på havets helse.

HAVET ER VÅR ene lunge, og det sørger for bærekraftig og næringsrik mat. Men vi kan ikke fortsette med å bare spise ryggfileten på store fisker. Vi må i større grad bruke hele fisken – inkludert hode og innmat.

Restråstoffene er tettpakket med viktige næringsstoff og kan males opp til olje og mel. Melet kan blandes inn i maismel og bli til kjeks og proteinbarer, med dokumentert helseeffekt.

FOR VERDEN ROPER etter mer mat – mer næringsrik mat. Storsamfunnet har bidratt med energirike matvarer uten alltid å ta høyde for innholdet av vitaminer og mineraler. Nå vet vi at så lite som 30 gram småfisk hver dag, stetter dagsbehovet for mange viktige næringsstoffer.

Ifølge WHO er om lag 150 millioner barn så feilernærte at de er synlig mindre i vekst enn sine jevnaldrende. Feilernæring kan gå utover mental utvikling og læringsevne, og påvirke hvor godt disse barna greier seg i verden.

Totalt er mer enn 800 millioner mennesker underernærte. Tendensen er svakt økende fordi vi også blir flere.

SKAL VI METTE den voksende befolkningen, må vi høste lenger ned i den marine næringskjeden. De enorme mesopelagiske bestandene – som lever i tussmørket ned mot 1000 meters dyp – er verdens største biomasse, en underlig blanding av småfisk, krepsdyr og maneter.

Potensialet som mat- og fôrressurs er stort, men det trengs mer kunnskap om økologi og utbredelse og bedre fangstteknologi, før vi kan skalere opp til kommersiell utnyttelse.

NÅ VET VI at det er mulig med brukbare mesopelagiske fangster i norske farvann. Under et prøvefiske i fjor sommer, ble det for første gang tatt rundt 1500 tonn laksesild og krill i norske farvann.

Norge har gode havtradisjoner, vi har nytenkningen, ressursene og teknologien. Det betyr at vi kan stoppe klimaendringene før konsekvensene blir for alvorlige – for klimaet, for havet som spiskammer og for havnæringene som vi skal leve av også i fremtiden.