Vipa og Vangsgutane
Sola skin i bronsen til ei vipa i Lindås kyrkjepark. Stolte strilar og vaksne Vangsgutar er samla for å heidra ho.
Det er jonsokdagen. Kring femti menneske har samla seg for å vera med på avdukinga av ei byste av ei vipa i Lindås kyrkjepark.
Eg er vipa
Fylkesordførar Jon Askeland er komen til sine eigne. Rett nok er han radværing, men slikt ser lindåsingen stort på i dag. No er det vipa som skal heidrast.
Før avdukinga las Askeland ei hylling til vipa laga av Karstein Stene. Den startar slik:
«Eg er vipa, eg har budd på Lindås i mange hundre år, og kjenner godt denne vakre grenda. Før i tida var me mange tusen viper som kom hit for å bu her nokre vår- og sommarmånader. Me kom frå varmare strøk hit i mars månad, og tok bustad på Lonemyrane, mellom Lindås og Fanebust. Me bygde våre heimar i våtmark og lyngkratt, her avla maken min og eg ungane våre, og budde på Lindås som familiar, inntil det tok til å verta haustartid; då for me herifrå, til varmare strøk, men berre for å koma att til neste vår.» No er det knappast at viper på Lindås.
– Eg har sett to vipepar i år, det er alt, fortel ein av Vangsgutane oss.
Sabba Vangsgutar Fylkesordføraren roste og dei sabba karane som har skapt Lindås kyrkjepark. Vangsgutane kallar dei seg for. Og om yngre lesarar ikkje kjenner til dei, så spør vaksne folk. Den norske teikneserien kom første gong som julehefte i 1941, og er framleis i sal når nettene vert lange.
Det er Vangsgutane som har skapt heile kyrkjeparken på Lindås på dugnad. Dei starta i 1998, og held framleis koken. Parken vart opna av fylke
smann Svein Alsaker i 2002.
– Det var berre kratt og villniss her då vi starta. Dette er både kjekt og meiningsfullt, og det er sosialt å jobba dugnad saman, seier Kjell Hauge, som med sine 79 år er yngstemann av gutane.
Hauge fortel at folk i Lindåsbygda sett pris på det arbeidet dei gjer. – Dei brukar parken og er flinke til å koma oppom å skryta av arbeidet dugnadsgjengen gjer.
Ikkje berre har Vangsgutane bygd opp parken. Dei held den og ved like med klipping av plenar, skifting av bark, lys og rydding av visne buskar.
– Fantastisk gjeng Kunstnaren Vidar BratlundMæland har laga skulpturen av vipa. Han har og laga skulpturen av treskjeraren Katharina Saltnes som står i parken frå før.
– Det er ein vakker park dei har laga, og Vangsutane er ein fantastisk gjeng å jobba med. For meg er det stort å få vera ein liten bit av det, seier han beskjedent.
Bygdas døtrer og søner
I den flotte parken er det med åra før kome opp heile seks minnesmerke av folk som har sett sine historiske spor i Lindåsbygda.
Her er eit minnesmerke av ei av Noregs mest kjente lyrikar Aslaug Laastad Lygre, ein skulptur av treskjeraren Katharina Saltnes, distriktslegen Johannes Solem, lensmannen Eilif Stene, offiseren Johannes Spjeldnes og eit krigsminnesmerke frå andre verdskrigen.
– No var det vipa sin tur. Våre etterkomarar skal i framtida sjå korleis denne fuglen såg ut, trua av utrydding som den er i dag. Difor har vi plassert den her med eit nydeleg utsyn over Lindåsosane, fortel Karstein Stene. Det er han som er eldstemann av Vangsgutane. Med sitt breie kontaktnett og freidige pågangsmot, har Stene skaffa mange midlar frå sponsorar og myndigheiter til dugnadsarbeidet i kyrkjeparken.
– Dette er karar som evner å sjå det store i det små. Vangsgutar er no ein gong Vangsgutar, kommenterer fylkesordførar Askeland. Med sine 54 år er han som ein smågut å rekna mellom dei vaksne karane.