Nå starter annekteringen av Vestbredden
Denne uken er det ventet at Israels statsminister vil gjøre alvor av tankene om å annektere deler av det okkuperte Vestbredden fra palestinerne. Allierte og venner i USA, Europa og Midtøsten advarer mot annekteringen.
Alle venter på Trump. Det var den amerikanske presidentens idé at Israel skulle annektere eller innlemme en tredjedel av Vestbredden og alle de israelske bosettingene i de palestinske områdene.
Den «ultimate fredsplanen», mente Trump.
Nå står venner av Israel i kø for å advare Israels statsminister mot å starte annekteringen.
Selv sier statsminister Benjamin Netanyahu at det er et bidrag til fred. Slik hans ser det handler det om å gjøre israelsk lov gjeldende i deler av den okkuperte Vestbredden. I den palestinske selvstyreregjeringens øyne handler det derimot om rent tyveri av palestinske områder.
– Netanyahus beslutning om å annektere palestinske områder vil føre til massive protester i den arabiske verden og internasjonalt, sier den palestinske diplomaten Yuad Jaradat.
Hun mener at andre land må forberede seg på å ta imot nye bølger av palestinske flyktninger.
Maktpolitikk
Andre makthavere har gjort det Netanyahu nå ønsker å gjøre. Russlands president Vladimir Putin invaderte og annekterte den ukrainske Krim-halvøyen i 2014. Med makt. Marokko invaderte Vest-Sahara i 1975, og kongen bestemte seg for å annektere området. Med makt.
Kan Israel også annektere – det vil si beslaglegge, innlemme eller oppsluke – Vestbredden, uansett hva palestinerne mener om det? Altså med makt?
Palestinerne er rasende, frustrerte og sinte.
Netanyahu legger imidlertid ikke skjul på hva han vil. Den konservative regjeringslederen vil gjøre en tredjedel av Vestbredden – hele Jordan-dalen – til en del av Israel. Han vil gjøre israelsk lov gjeldende i alle bosettingene i området – bosettinger som ifølge FN er ulovlige. Og han sier rett ut at palestinere i de annekterte områdene ikke vil få samme rettigheter som israelerne.
«Fredsinitiativ»
Netanyahu, som for tiden står anklaget for korrupsjon, kaller det et fredsinitiativ og hevder at det ikke er noen å forhandle med på palestinsk side.
Palestinerne sier derimot at det er en oppskrift for mer konflikt.
– Det er en direkte fornærmelse å hevde at det ikke er noen legitim palestinsk regjering å forhandle med, sier Yuad Jaradat.
– Om Israel vil forsøke å oppløse den palestinske regjeringen lokalt og internasjonalt vil det stanse sivile velferdstjenester og skape politisk anarki, opptøyer og mer aggresjon. Det vil destabilisere hele regionen, sier den palestinske diplomaten videre.
Advarer mot annektering
De israelske bosettingene ligger spredt ut over Vestbredden. Det er i alt 132 byer og landsbyer etablert av israelske regjeringer som har blitt strategisk plassert på høyder i det palestinske samfunnet. I tillegg har man 124 såkalte «utposter», eller bosettinger som selv i israelske øyne er ulovlige, som nasjonalreligiøse israelere har opprettet på egen hånd.
Sett med palestinske øyne er alle bosettingene ulovlige. Det samme mener FN, den arabiske verdenen, EU, Russland og Kina.
Også blant regjeringer som oppfatter seg som venner av Israel er det vanskelig å finne støtte til verken de omstridte bosettingene eller til Netanyahus planer om annektering av Vestbredden. De store landene i Europa – Storbritannia, Frankrike og Tyskland – advarer mot annektering. Det samme gjør også de nordiske landene.
Tidligere i juni fikk Netanyahu en ordentlig smekk på fingrene av Israels høyesterett da domstolen kom frem til at Netanyahus ønske om å lovliggjøre de såkalte utpostene var ulovlig. Netanyahus argument var at bosetterne riktignok hadde bygget dem på palestinsk område, men i god tro. Netanyahu ville bruke loven til å ekspropriere landområdene fra palestinske grunneiere og gi dem til israelske bosettere mot kompensasjon til palestinerne.
Høyesteretten sa seg uenig. Den øverste israelske domstolen tok «den innlysende beslutningen: Du skal ikke stjele», erklærte den israelske fredsbevegelsen Peace Now, og
de to borgerrettsorganisasjonen ACRI og Yesh Din.
Krever forhandlinger
Nå vil Netanyahu ta et enda større skritt ved å få det israelske parlamentet, Knesset, til å innlemme alle israelske bosettinger og hele Jordan-dalen i Israel. Han vil hevde at det er det Trumps såkalte fredsplan dreier seg om.
USA og Israel har imidlertid ikke avtalt noen grenselinjer. Og Trump har ikke lykkes i å få palestinerne i tale, fordi den palestinske regjeringer nekter å anerkjenne forhandlinger med en forutsetning om at man skal tillate Israel å ta beslag i palestinske landområder. I alt 88 prosent av palestinerne på Vestbredden er imot Trumps plan, viser en ny meningsmåling.
Israel har heller ikke kommet på talefot med palestinerne, av nøyaktig samme grunn.
Netanyahus prioriteringer Bosettingene har økt støtt og rolig i de siste 43 årene. Fra å ha 4.400 innbyggere i 1977 til 430.000 i dag. Mange av dem er bygget med hjelp fra palestinske håndverkere. Palestinerne får imidlertid ikke lov til å bo i de israelske bosettingene.
Samtidig har et stort nett av nye israelske innfartsårer til bosettingene blitt bygget på Vestbredden. Heller ikke her får palestinerne lov til å være.
Rundt to hundre tusen andre israelske bosettere har samtidig flyttet inn i det okkuperte palestinske Øst-Jerusalem.
– Hele denne annekteringsprosessen er en formalisering av okkupasjonen – en grov krenkelse av internasjonale lover og konvensjoner, sier Naomi Chazan, israelsk professor og tidligere parlamentariker for borgerrettspartiet Meretz.
– Enhver annektering – og særlig en som ikke gir palestinerne fulle rettigheter – likner apartheid. I tankene er det ulovlig, grunnleggende antidemokratisk og umoralsk. Det trosser Israels grunnleggende prinsipper og strider med jødisk tradisjon, sier Chazan videre.
Ekstremt press
Palestinerne er under ekstremt press med risiko for å miste en tredjedel av området som de har håpet å bygge en palestinsk stat på i flere tiår.
Og palestinerne som selv bor andre steder, men eier grunn i områdene som Netanyahu vil annektere, vil sannsynligvis bli fratatt sine eiendommer. Dermed vil selv en mindre annektering føre til større problemer for palestinerne, mener den israelske lederen for fredsbevegelsen Peace Now, Shaqued Morag. «Annekteringen vil true tostatsløsningen», skriver hennes talsperson Brian Reeves i en e-post til Politiken, med henvisning til tanken om en palestinsk stat side om side med Israel.