Britisk domstol avgjør Julian
WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange risikerer livsvarig fengsel om han blir utlevert til USA.
Nybarbert og ikledd en mørk dress møtte WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange opp i retten i London mandag. Utenfor sto demonstrantene.
USA anklager den i dag 49 år gamle australieren for datainnbrudd og spionasje, men holdt i flere år tiltalen mot ham hemmelig.
Våren 2019 ble det kjent at tiltalen var på 18 punkter med en samlet strafferamme på opptil 175 års fengsel.
Bakgrunnen er WikiLeaks' offentliggjøring av hundretusenvis av graderte amerikanske dokumenter, blant annet om USAs krigføring i Afghanistan og Irak.
Dersom Julian Assange blir stilt for retten, kan det også få ødeleggende følger for pressefriheten og føre til at redaktører og journalister bedriver selvsensur av frykt for hevn.
Nils Muiznieks, Amnesty International
WikiLeaks offentliggjorde i 2010 også et opptak fra et amerikansk kamphelikopter som tre år tidligere drepte elleve mennesker i Bagdad, blant dem to Reuters-journalister.
Dokumentene og videoen ble lekket av den da 29 år gamle amerikanske soldaten og etterretningsanalytikeren Bradley Manning, som senere ble pågrepet og dømt til 35 års fengsel.
Manning skiftet senere kjønn i fengselet og ble benådet av president Barack Obama i 2017.
Presse- og ytringsfrihet Julian Assanges støttespillere og forsvarere mener at USAs tiltale er politisk motivert og et angrep mot ytringsfriheten.
– Journalister og varslere som avdekker ulovlig aktivitet begått av selskap og myndigheter, samt krigsforbrytelser, som det Julian er tiltalt for, bør beskyttes mot straffeforfølgelse, sier forsvarer Jennifer Robinson.
Amerikanske myndigheter, som representeres av advokaten James Lewis under høringen i London, er uenig.
– Ved å offentliggjøre disse dokumentene i usladdet form, utsatte han trolig mennesker
– menneskerettsaktivister, journalister, advokater, religiøse ledere, dissidenter og deres familier – for betydelig risiko for tortur og til og med død, sa han under den første høringen i februar.
Høringen ble da avbrutt og utsatt som følge av koronapandemien.
Under mandagens rettsmøte protesterte Assanges forsvarer Mark Summers mot det han kalte anklager i 11. time. Han sa at forsvarerne har fått altfor kort tid til å forberede seg og viste til problemene som Assange allerede har når det gjelder å kommunisere med sine advokater som følge av koronarestriksjoner.
– Det som skjer er unormalt, urettferdig og egnet til å skape urettferdighet hvis det får lov til å fortsette, sa han.
Men dommer Vannessa Baraitser avviste anmodningen. Hun mente at det handler om spørsmål som må vurderes i forbindelse med utleveringsbegjæringen.
Frykter selvsensur Internasjonale journalist- og menneskerettighetsorganisasjoner har bedt Storbritannia om å avslå begjæringen om utlevering og mener at Assange ikke vil få
Donald Trump tar til motmæle mot Demokratenes visepresidentkandidat Kamala Harris´uttalelser om at hun stoler på det helseeksperter og forskere sier, og ikke på Trump, når det gjelder koronavaksine
Hun snakker nedsettende om vaksinen slik at folk ikke skal tro at denne bragden ikke er en stor bragd. Dette er skjødesløs anti-vaksineretorikk.