Assanges skjebne
en rettferdig rettergang i USA.
– Dersom Julian Assange blir stilt for retten, kan det også få ødeleggende følger for pressefriheten og føre til at redaktører og journalister bedriver selvsensur av frykt for hevn, sier lederen for Amnesty Internationals virksomhet i Europa, Nils Muiznieks.
Assange selv hevder å ha fått et tilbud om benådning fra president Trump mot at han forsikret om at Russland ikke var innblandet i hackingen av Det demokratiske partiets e-poster under presidentvalgkampen i 2016. Det hvite hus nekter for å ha kommet med et slikt tilbud.
Høringen som nå pågår i Storbritannia, er bare siste kapittel i en over ti år lang saga som begynte da Assange ble pågrepet i London i 2010.
Pågripelsen skjedde den gang på begjæring fra Sverige, der Assange var ettersøkt, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to svenske kvinner.
Assange ble løslatt mot kausjon, men motsatte seg utlevering og hevdet at det hele var et fordekt forsøk på å overlate ham til USA.
Tilflukt i ambassade
Da britisk høyesterett fastslo at han kunne utleveres til Sverige, søkte Assange tilflukt i Ecuadors ambassade i London.
Der oppholdt han seg i syv år, helt til Ecuador i april i fjor trakk tilbake beskyttelsen og overlot ham til britisk politi. Samme dag offentliggjorde USA tiltalen mot ham.
Sverige henla noen måneder senere saken mot Assange, men WikiLeaks-grunnleggeren sitter fortsatt i Belmarsh-fengselet i London.
Høringen som åpnet mandag, kan avgjøre australierens videre skjebne, men siste ord blir neppe sagt. Uansett utfall ventes det at rettens avgjørelse vil bli anket.