Vi mangler både lærebøker og nettressurser
Jeg sitter med en uggen følelse av at når vi lærere tar initiativ på egen hånd, får vi det til. Men når vi er avhengige av etaten, så går det trått.
Lærer, Rothaugen skole
HVA ER DET hverandre og bidrar sammen med oss til en knallgod skole. Likevel tenker jeg at nå er det greit å si fra. Nå håper jeg at de grunnleggende behovene til elevene i Bergen blir prioritert!
skuffet venstreside mener at høyreekstremisme er verre enn venstreekstremisme (innlegg i BT 4. sep.). Da jeg formet Folkeaksjonen Nei til mer bompenger som et sentrumsparti, var det klart at vi ikke aksepterer vold eller ekstremisme fra noen sider av det politiske landskapet.
Etter hvert som partiet vokste, ble dette standpunktet omfavnet av alle våre medlemmer. Hos oss er vi alle vanlige familiemennesker. Vi omfavner et inkluderende, tolerant samfunn. Her er alle velkomne, uansett bakgrunn.
Vi spør ikke hvem som er din gud, din far, din mor, hvor mye melanin huden din har, eller hvem du elsker.
SOM FOLKEVALGTE ER vårt ansvar å forsvare ytringsfriheten for enhver pris. Det er ikke nok å si at «vold er uakseptabelt».
Alle vi folkevalgte – uansett partifarge – må ha som premiss at ingen ytringer tillates å møtes med vold, og at vold fra sivile aldri kan forklares eller unnskyldes. Hatytringer må påtales av vårt rettssystem. Politiske grupperinger kan ikke styre eller påvirke det norske rettsvesenet.
Og om noen ønsker å anmelde utsagn, er det helt legitimt og på sin plass.
De berømte ordene «jeg er uenig i det du sier – men vil til min død forsvare din rett til å si det» er uriktig tilskrevet Voltaire, men er formulert av den engelske forfatteren Evelyn Francis Hall, som også skrev om retten til å skrive fritt uten sensur.
Hennes enkle budskap var: Vi skal ikke hindre det vi ikke liker eller aksepterer!
DET SOM SKUFFER meg, er en del debattanters vilje til å avskrive Grunnlovens grenseløse frihet til å ytre seg uten forhåndssensur. En vilje til å ta forbehold om hva man tolererer. Å akseptere vold, steinkasting og flaskekasting fra dem som føler seg provosert.
Provokasjoner rettferdiggjør aldri voldshandlinger. Jeg beskylder ingen partier eller organisasjoner for å ha tatt del i dette. Jeg vet ikke hvem som gjorde det, det er her uvesentlig.
FNBS ÆREND VIL aldri være å bli en obskur, marginalisert organisasjon. Som humanister tar vi avstand fra enhver diskriminering i noen form, men som folkevalgte er vi alle pliktige til å forsvare vår grunnlov uten forbehold, selv når det byr oss imot.
Det er en forutsetning for vår frihet – og det er demokratiets paradoks!