Fryder seg over nobelnominasjon
USAs president Donald Trump takker i en rekke innlegg på Twitter for nominasjonen til Nobels fredspris for 2021.
Det er Frps Christian Tybring-Gjedde som har nominert den amerikanske presidenten. TybringGjedde mener Trump må få fredsprisen for avgjørende bidrag til fredsavtalen mellom Israel og De forente arabiske emirater.
– Takk! skrev Trump i flere meldinger og innlegg på Twitter.
Andre nominasjon Trump har tidligere klaget over at han ikke har blitt vurdert mer seriøst til den gjeve prisen, og har uttrykt bitterhet med tanke på at hans forgjenger Barack Obama fikk den i 2009.
– De ga den til Obama. Han gjorde ikke engang det han fikk den for. Han var der i 15 sekunder, og han fikk Nobelprisen. Jeg kommer trolig ikke til å få den, sa Trump i fjor.
Det er andre gangen Christian Tybring-Gjedde nominerer Trump til fredsprisen. Sammen med partifelle og stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen ba han i 2018 om at den amerikanske presidenten fikk prisen for sin tilnaerming til NordKorea og samtalene han da førte med landets leder, Kim Jong-un.
«Beaeret»
Jared Kushner, Trumps svigersønn og rådgiver i Det hvite hus, sier presidenten er «veldig beaeret over å ha blitt nominert».
– Alle USAs allierte føler at de er mye naermere USA, og nå knyttes de tettere sammen og bryter barrierer som folk ikke trodde var mulig å bryte. Det virkelig en håpefull tid for Midtøsten, sier Kushner.
FREDAG 11. SEPTEMBER 2020 BERGENS TIDENDE
Søndag åpner det tre dager lange regionvalget i Russland, og spørsmålet mange stiller seg er i hvilken grad misnøyen med Kreml vil komme til syne når velgerne går til urnene.
Opposisjonens frontfigur Aleksej Navalnyj ligger på intensivavdeling i Berlin, der legene har fastslått at han ble forgiftet under et besøk i Sibir i forrige måned. Ledelsen i Kreml kaller anklagen om at det var dem for absurd.
Navalnyj var på rundreise for å mane til samhold i kampen mot president Vladimir Putin og hans parti Forent Russland, da han skal ha fått i seg nervegiften Novitsjok, som ble utviklet til militaer bruk under sovjettiden.
Lenger øst, i Khabarovsk drøyt 8000 kilometer fra Moskva, har titusenvis av mennesker flere helger på rad demonstrert mot Putins beslutning om å avsette regionens drapssiktede guvernør, som tilhører partiet Liberaldemokratene.
Demonstrasjonene i Khabarovsk er blant de største og mest omfattende Putin har opplevd i sin regjeringstid, og misnøyen ulmer også i flere andre russiske regioner.
Hvor utbredt misnøyen er, kan det tre dager lange guvernørvalget i 18 provinser og territorier gi svar på. Det skal også holdes valg på elleve provinsforsamlinger, samt lokalstyre i 22 regionhovedstader.
Forgiftning var signal Forgiftningen av den skarpe Putin-kritikeren Navalnyj kom på et svaert ømtålig tidspunkt, konstaterer Martin Kragh, som leder Russlands- og Eurasiaprogrammet ved Utrikespolitiska institutet i Stockholm.
– De personene som sto bak denne gjerningen, ville sende et signal til alle i den russiske
opposisjonen og indirekte også et signal til alle som demonstrerer og protesterer mot undertrykkelsen i Hviterussland, mener han.
– Navalnyj ble trolig angrepet fordi den politiske ledelsen i Russland er redde for at noe liknende som skjer i Hviterussland, også skal skje i Russland. Det er min tolkning, sier Kragh.
Taktikk
Under rundreisen i Sibir besøkte Navalnyj byene Novosibirsk og Tomsk i et forsøk på å samle opposisjonen og få velgerne til å stemme taktisk på den av kandidatene som kan ha størst sjanse for å beseire kandidaten fra Putins parti.
En slik taktikk lyktes under valget på statsduma i fjor, der Forent Russland overraskende fikk en stor kalddusj.
I Russlands tredje største by, Novosibirsk, står både Kom
FAKTA munistpartiet og den Navalnyjledede opposisjonen sterkt.
Under besøket i byen anklaget Navalnyj flere lokale Forent Russland-ledere for korrupsjon, blant dem partiets toppkandidat Aleksej Dsjulaj. Opptaket av Navalnyjs tale ble lagt ut på nett og er siden sett av millioner.
Navalnyj og hans tilhengere støtter opposisjonskandidaten Daniil Markelov, men han ble nylig nektet å stille til valg fordi en domstol hevdet at to av signaturene til støtte for hans kandidatur var ugyldige.
Mottilta
Valget i Novosibirsk blir sett på som en lakmustest for opposisjonens taktikk og Moskvas mottiltak, ikke minst foran neste års nasjonale valg til ny statsduma.
En rekke Kreml-støttede partier er ifølge den uavhengige nyhetstjenesten Meduza dannet ene og alene for å splitte opposisjonen. Noen av Forent Russlands kandidater forsøker også å distansere seg fra partiet og Moskva ved å stille som uavhengige.
– På regionalt nivå er bildet noe annerledes. Der har velgerne større innflytelse, og makten har vanskeligere for å ta i bruk det man kaller administrative ressurser for å få det resultatet man vil, sier Martin Kragh.
Lav tiltro til Kreml
I øst, i Sibir og Fjerne Østen, som ligger opptil elleve tidssoner fra den russiske hovedstaden, er tiltroen til Kreml relativt lav og motstanden mot sentralmakten desto større.
Også i Irkutsk sørøst i Sibir, og i delrepublikken Komi vest for Uralfjellene, har det vakt irritasjon at Moskva har satt inn sine egne håndplukkede guvernører.
– Om misnøyen gjenspeiles i valgresultatet, kan Kreml få en smekk over fingrene, om ikke annet enn symbolsk, sier Kragh.
Navalnyj ble trolig angrepet fordi den politiske ledelsen i Russland er redde for at noe liknende som skjer i Hviterussland, også skal skje i Russland.
Martin Kragh, Utrikespolitiska institutet
– Selv om budsjettet og ressursene er veldig sentraliserte, og det ikke er så mange beslutninger av stor betydning som fattes regionalt, vil det likevel vaere et politisk signal. Det har de siste årene skjedd i flere lokalvalg der maktapparatets kandidat har tapt til for eksempel Kommunistpartiet eller Liberaldemokratene, påpeker han.
Valgfusk
Spørsmålet er i hvilken grad Kreml rystes av det som skjer lengst øst og vest i landet, eller av enkelte nederlag i valget.
Kragh minner om at åpenbart valgfusk var dråpen som utløste omfattende protester mot president Aleksandr Lukasjenko i Hviterussland.
Det samme kan nå komme til å skje i Russland, tror Kragh, som minner om masseprotestene da det ble avdekket valgfusk i parlamentsvalget og presidentvalget i 2011 og 2012.