Sjekk om du har forbudte planter eller risikoplanter
ALLE PLANTER SOM har etablert seg i Norge etter 1800, blir risikovurdert av Artsdatabanken. Vurderingene, som sist ble gjort i 2018, er samlet i Fremmedartslisten 2018. Plantene på listen utgjør ulik risiko for naturmangfoldet i Norge. Vurderingene spenner fra ingen kjent risiko til svaert høy risiko. Listen er en erstatning for «Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste
2012».
Marianne E. Utengen, gartner ansatt i Det norske hageselskap, gir råd om hvordan du skal forholde deg til listen:
1. 17 planter er på forbudslisten
Av de 2120 navngitte plantene på Fremmedartslisten 2018, er det laget en forbudsliste med 17 planter som utgjør høyest risiko. Disse er det forbudt å innføre, selge eller plante ut. Forbudet har ikke tilbakevirkende kraft, og man må ikke fjerne slike planter fra hagen sin.
– Vi pleier å si at man kanskje skal gjøre det likevel. For den gode saks skyld. Disse plantene er så spredningsvillige at de tar av ute i naturen og fortrenger andre planter. Vil du ha lupiner, er du fri til det, men du er ansvarlig for å hindre spredning ut av hagen din, sier Utengen.
2. Hold dem i hagen din
Men hvordan skal du som hageeier forholde deg til planter med svaert høy risiko, som ikke er forbudte? Skal du si ifra til naboen hvis vedkommende har slike planter?
– Nei, jeg synes ikke det. Veldig mange av våre kjente og kjaere hageplanter er blitt rangert til å utgjøre svaert høy eller stor risiko, men det kan vaere flere grunner til vurderingene. Som nabo skal man ikke vaere mer katolsk enn paven. Samtidig har alle hageeiere et ansvar for å passe på at plantene ikke sprer seg utenfor, sier Utengen.
Man trenger altså ikke å fjerne planter med svaert høy risiko.
3. Hvordan unngår du at plantene sprer seg? Seks tips fra Utengen:
For å unngå spredning av villige planter
● bør du knekke av blomsterstanden når den har blomstret av. Hver og en av blomstene gir frø som kan bli nye planter.
Noen planter vandrer utover og trenger
● stengsler. For å stoppe dem kan du for eksempel lage en fysisk barriere mot naboen eller ha dem i potter.
Vaer oppmerksom på noen prydbusker
● med baer. Noen inneholder spiredyktige frø som kan spises av fugler. Frøene kan spres med fuglens avføring.
Det er forbudt å slenge hageavfall ut av
● hagen. Det er slik fremmede arter raskest spres i naturen. Hageavfallet skal enten komposteres eller leveres til gjenvinning. Modne frø og rotdeler må ikke legges i
6 hagekomposten. Det er ikke varmt nok der til at frøene og røttene ødelegges.
Når du er på vei til gjenbruksstasjonen,
● sett et trekk på hengeren. Det er for å hindre at plantedeler flyr av gårde. Sjekk hvordan din lokale gjenbruksstasjon håndterer forbudte planter. Noen vil brenne dem som restavfall, andre har egen kompost.
Sjekk fremmedartslisten hos Artsdatabanken
● før du deler en plante med noen. Hvis den er merket med svaert høy risiko eller høy risiko, bør du kanskje droppe det. Du vet ikke hvor påpasselig mottakeren er.
Vil du egentlig ha en plante som sprer
● seg ukontrollert? Utengen har selv fjernet en lupin og en praktmarikåpe, som begge selvsår seg veldig, fordi hun har hage ut mot natur og et vassdrag.