Nye FHI-tall: Nå faller dødeligheten enda mer
FHI anslår at dødeligheten blant dem som smittes av korona i Norge, nå er nede i 0,12 prosent. Men for eldre over 80 år er den langt høyere.
per.anders.johansen@aftenposten.no
FHI har for første gang laget nye anslag for risikoen for å dø av koronaviruset i Norge i høst.
Den viser at dødeligheten siden sommerferien er betydelig lavere enn før sommeren og sammenlignet med andre land.
FHI anslår nå at risikoen for å dø av korona er 0,12 prosent når vi ser på befolkningen som helhet.
Men koronaviruset er fortsatt en svært farlig sykdom for eldre. For eldre personer over 80 år i Norge er dødeligheten fire prosent.
For personer under 39 år derimot er risikoen helt nede på 0,0022 prosent, ifølge FHIs siste risikovurdering.
Nye anslag over dødelighet Spørsmålet om hvor dødelig koronaviruset er, er et av de største og mest omdiskuterte spørsmålene i pandemien.
Siden dødstallene i Norge har vært så lave, har helsemyndighetene i stor grad basert seg på tall fra utlandet.
Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan dødeligheten i pandemien har gått betydelig ned både i Norge og andre land i høst.
Den vanligste måten å måle dette på er det som på engelsk kalles «infection fatality risk». På norsk er uttrykket «infeksjonsfatalitet».
I mai anslo FHI at dødeligheten var 0,5 prosent. Det baserte seg på studier fra USA, Italia og Tyskland. Andre anslag, fra kinesiske data, gikk ut på at dødeligheten var hele 1,38 prosent for alle som ble smittet.
I oktober nedjusterte FHI anslaget i Norge. Da antok FHI en dødelighet på 0,31 prosent blant dem som ble smittet her i landet mellom februar og oktober.
For perioden juni til november er bildet langt mer positivt. I denne perioden var dødeligheten mer enn halvert til 0,12 prosent, ifølge FHI.
Men hvor mye kan vi stole på FHIs anslag denne gang?
Dette er forutsetningene Tallene vi presenterer i dag baserer seg på dødsfall, smittetall og sykehusinnleggelser i Norge fra juni til november.
FHI understreker at dette er grove anslag. Det baserer seg på flere usikre forutsetninger. Her er de viktigste: 1. Hvor mange er egentlige smittet?
Den største usikkerheten er hvor mange som egentlig har vært smittet i høst. 27.000 personer fikk diagnosen covid-19 fra juni til november. FHI anslår at i virkeligheten har 73.000 vært smittet. Dette anslaget får helt avgjørende betydning for risikoanslaget. Det betyr i så fall at bare 37 prosent av de smittede ble diagnostisert.
Hvis det faktiske antallet smittede er lavere, øker dødsrisikoen betydelig. Men dersom flere har vært smittet, er dødeligheten lavere.
Underliggende sykdommer eller alder?
Et fjerde usikkerhetsmoment er spørsmålet om underliggende sykdommer.
Pandemien har vist at både eldre og personer med hjertesykdom, lungesykdom, kreft, fedme og diabetes rammes hardere.
«Det kan være at generell skrøpelighet forklarer mer av dødsrisikoen enn alderen», skriver FHI.
Hadde kronisk sykdom Medianalderen blant dem som har dødd med covid-19 i Norge siden pandemien startet, er 84 år. 87 prosent hadde registrert minst én underliggende kronisk sykdom.
Siden februar har det bare vært 17 av 313 dødsfall blant personer som ikke hadde registrert noen underliggende kronisk sykdom. 90 prosent av alle dødsfall i Norge gjelder personer over 70 år.
FHI understreker imidlertid at pandemien i Norge fortsatt kan utvikle seg i en langt mer dyster retning gjennom vinteren.
«Beskjeden sykdomsbyrde» FHI konkluderer med at koronapandemien så langt har gitt «en beskjeden sykdomsbyrde» i Norge etter 1. juni.
Hovedforklaringen er at Norge har klart å beskytte den eldre delen av befolkningen. Dermed har ikke sykehusene blitt overbelastet.
En annen forklaring kan være at sykehusene er blitt flinkere til å behandle pasientene.
FHI sammenligner høsten med hva som vanligvis skjer i en typisk influensaepidemi. Da får Norge normalt om lag 5000 sykehusinnleggelser i løpet av 5–6 uker. 200 må på intensiv, og om lag 1000 personer dør.
FHI understreker at koronapandemien likevel fortsatt kan bli langt mer alvorlig i Norge, slik den allerede er blitt i en rekke land.
«Den potensielle sykdomsbyrden ved covid-19-epidemien er imidlertid større enn ved influensa siden spredningspotensialet er betydelig større og den individuelle alvorligheten er en del høyere», skriver FHI.