Besøk av atomubåter ivaretar rikets sikkerhet
JEG ER SÅ heldig å være født i Norge. Det er ikke uten grunn verdens beste land å bo i. Nettopp på grunn av kysten vår, oljen og handelen med andre nasjoner. Norge er et land rikt på ressurser. Men Norge er også et lite land i en stor verden.
Min bestemor kunne fortelle hvor grusomt det var å se tyske kampfly fly over seg, og at de skrudde av lysene og dro for gardinene for å tiltrekke seg minst mulig oppmerksomhet.
GITTE SÆTRE SKRIVER i BT den 7. november om risikoen ved å få besøk av atomubåter. Jeg er enig i at det er en viss risiko, men jeg mener det er en altfor stor risiko å ikke få besøk. Norge trenger tilstedeværelse av allierte fartøy for å sikre Natos artikkel 5. Det er en grunn til at det norske forsvaret har øvelser sammen med andre allierte, og det skal vi være takknemlige for at dette skjer.
FOR JEG SIER «aldri mer». Aldri mer et Europa slik det så ut etter 1945. En verden bombet så sønder og sammen at folk sulter. En verden der infrastrukturen for land ikke er god nok til å verken drive handel eller komme seg rundt i landet.
En verden der man som fisker risikerer å utløse en mine på vei ut for å gjøre arbeidet sitt.
Og det er ikke slik at dersom et fartøy kolliderer, så eksploderer atomreaktoren og fartøyet med det. Man kan grunnstøte og ikke skade fartøyet eller omgivelsene i alvorlig grad.
DEN MEST OMTALTE amerikanske atomubåtulykken skjedde 10. april 1963, på dypt vann omkring 200 nautiske mil utenfor Boston. 129 mennesker forsvant da båten «Thresher» ble borte under en av fartøyets dykkeøvelser.
Da ulykken med «Thresher» skjedde, var atomubåtene bare 18 år gamle. Siden den gang har ubåtmiljøet bygget opp ekstremt mye kompetanse. USS Pennsylvania (en atomubåt amerikanerne har i dag) er resultatet av 200 år med ingeniørkunst.
GITTE SÆTRE SKRIVER: «Haakonsvernbasen øker risikoen for at det kan skje noe livstruende». Å ikke ha basen er mye verre, mener jeg. Gjennom Haakonsvernbasen, og det tette samarbeid med våre allierte, reduserer vi risikoen for at det kan skje noe livstruende mot Norge som nasjon.
For diplomati fungerer bare så lenge alle parter er interessert i at det skal fungere. Vi som nasjon må være forberedt hvis diplomati ikke fungerer. Det er i rikets interesse, og det er i din og min interesse.