Høyre må tørre å avvikle leterefusjonsordningen
ALLE GODE TING kommer til en slutt, og det gjelder spesielt ordninger som norske skattebetalere finansierer over skatteseddelen.
Vi erkjenner at leterefusjonsordningen har spilt en viktig rolle i samfunnsutviklingen til Norge, ved å gi selskaper en sikkerhet for å lete etter olje har gitt landet milliarder i inntekter over mange år. Nå er det likevel på tide å avvikle den.
LETEREFUSJONSORDNINGEN BLE INNFØRT i
2005 og innebærer at staten dekker 78 prosent av letekostnader fra petroleumsselskaper som ikke er i en skatteposisjon. Siden leterefusjonsordningen ble innført, og frem til 2018, har staten betalt ut
100 milliarder kroner i statsstøtte til selskaper som ikke betaler skatt.
Det er ingen andre sektorer som får dekket sine investeringskostnader på samme måte, til tross for at det også eksisterer andre sektorer med svært høy risiko, som for eksempel utvikling av medisiner.
DET ER ET paradoks at Høyre skal støtte leterefusjonsordningen samtidig som vi elsker markedskrefter, konkurranse og kapitalisme. Oljeprisfallet i 2014 viste oss hvor olje-dopet norsk økonomi er, og hvor sårt vi trenger en omstilling.
I en tid hvor Norge må skape nye industrieventyr og næringer, bidrar leterefusjonsordningen til å vri kapital og arbeidsressurser bort fra nye, grønne næringer og inn i en næring som vi vet at vil bli mindre på sikt.
Oljenæringen er både lønnsom og viktig, men vi kan ikke fortsette å subsidiere en næring som burde klare seg selv.
Å AVSKAFFE LETEREFUSJONSORDNINGEN betyr ikke at man skrur av kranen over natten, slik det ofte påstås. Norge kommer til å leve godt på allerede eksisterende oljefelt. For eksempel gigantprosjektet Johan Sverdrup, som skal forsyne oss de neste 50 årene.
Det er et selvstendig poeng at hvis olje- og gassnæring er så lønnsom som man hevder, vil de fint overleve uten leterefusjonsordningen.
Diskusjonen handler ikke om vi er for eller imot olje. Det er en diskusjon om hvilken retning utviklingen til næringen skal gå.