Jeanine fra Beirut vant tegneseriekonkurranse i Norge
Etter å ha fulgt kjærligheten til Bergen ble Jeanine El Khawand fra Libanon plutselig sittende koronafast. Da trengte hun et tidsfordriv. Nå skal hennes semiautobiografiske seriestripe «The Good Innvandrer» publiseres i flere av landets største aviser.
– Det føles fantastisk! Da jeg meldte meg på, håpet jeg på en topp-ti-plassering, men trodde aldri jeg skulle vinne. Jeg er så glad for at juryen så potensial, forteller El Khawand.
Stripen hennes nådde helt til topps i Stripekonkurransen 2020, en konkurranse arrangert av avisene VG, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Strand Comics i samarbeid med Strand Forlag. Nå skal «The Good Innvandrer» publiseres i alle nevnte avisene, i tillegg til «Pondus» og «Lunch».
I juryen sitter blant andre norske tegneseriekjemper som Frode Øverli («Pondus») og Hanne Sigbjørnsen («Tegnehanne»).
El Khawand er utdannet kunstner fra hjembyen Beirut, og flyttet til Bergen etter å ha forelsket seg i en nordmann. Planen var å pendle mellom byene, men den globale koronapandemien ville det annerledes. Nå tar hun en kunstmaster ved Universitetet i Bergen, og har brukt tegningen som en slags terapiform.
– Det å gjøre virkelige hendelser til historier er en fin måte å finne ordentlig ut av ting. I ukene før konkurransen slet jeg mye med nattesøvnen, så mange netter satt jeg bare og tegnet, sier hun.
«The Good Innvandrer» forteller historien om møtet med Norge.
– Den er en noe overdrevet selvbiografi. Hovedpersonen er kunstner, feminist og en håpefull – men noen ganger feilende – veganer. Hun hater merkelapper og bruker humor som skjold. Serien følger henne mens hun prøver å skjønne dette nye stedet, kulturen og språket. Og at hun prøver å føle seg hjemme, forteller hun.
Hun er likevel tydelig på at serien skildrer hennes egne opplevelser, og at den ikke nødvendigvis snakker for flere enn henne selv.
– Jeg håper at folk med ulike bakgrunner vil kunne relatere seg til den. Som kunstner må man bare lage ting, sende det ut dit og håpe at noen kjenner seg igjen. Den snakker dog ikke for noen andre enn meg selv. Min historie kan ikke representere innvandrere, eller folk fra Midtøsten, da vi ikke er noen homogen gruppe. Dette er bare én av mange stemmer, i det som ser ut til å bli en stadig mer mangfoldig «main stream».