Her forlater Sabrin og barna Bergens siste asylmottak
– Jeg aner ikke hvordan vi skal løse det, sier Sabrin. I løpet at to år er halvparten av landets asylmottak lagt ned.
marita.ramsvik@bt.no
foto
Det er tirsdag formiddag og nok en gang står det plassert en buss utenfor Arna asylmottak for å frakte beboere til nye mottak.
På utsiden står flere mødre og barn og gråter.
Noen av dem, slik som Sabrin Mohammed Ali, har bodd på mottaket i mange år. Hun har to barn på tre og fire år som har bodd i Arna hele livet. Nå skal de flytte til Stord, mens faren til barna blir boende i Bergen for å jobbe.
– Det er veldig trist. Jeg aner ikke hvordan vi skal løse det, sier hun med tårer i øynene.
Stenger Bergens mottak Etter over 30 års drift blir asylmottaket i Ytre Arna lagt ned. Det er landets eldste og Bergens eneste mottak.
I løpet av uken skal til sammen 44 personer fraktes fra Arna til asylmottak på Stord og i Florø. Innen året er omme har alle 143 beboere flyttet ut.
Litt over klokken ti var bussen klar til å kjøre, og flere av beboerne var tydelig opprørte.
Det er Hero som driver mottaket i Arna. Mottaksleder Frank-Ove Stiby forteller at de legger ned fordi driftsavtalen med Utlendingsdirektoratet går ut 31. desember.
Han sier han synes det er trist, men presiserer at det er frivillig å bo på et asylmottak og at beboerne må bo der de får tilbud.
– Om de har mulighet til å bo hos familien, så kan de det. Det er ikke alle som har den muligheten.
– Barna er de mest sårbare Marit Bjørsvik er diakon i Ytre Arna kyrkjelyd og har tett kontakt med papirløse flyktninger.
Hun sier hun har vanskelig for å akseptere at Bergen nå mister sitt eneste mottak. Spesielt fordi beboerne blir flyttet uten at det blir tatt hensyn til familieliv, venner og hvor barna går på skole.
– De er nok vant til å stenge mye inne, men følelsene kommer selvfølgelig frem i slike situasjoner som det her, sier hun.
Ved siden av henne står Ketil Hindenes i organisasjonen Mennesker i limbo, som jobber for å bedre papirløse flyktningers situasjon i Norge.
– Dette opprører meg. Det er ikke slik det skal vaere. Barna er de mest sårbare av alle og har behov for forutsigbarhet. Istedenfor
er de blitt en kasteball i systemet og flyttes fra mottak til mottak, sier han.
Prioriterer smittevern
I 2019 ble ti mottak i forskjellige deler av landet lagt ned. I 2020 forsvinner ytterligere seks mottak når kontraktene deres går ut. På nyåret står 15 ordinaere mottak igjen.
Belen Vinuesa Birkenes, direktør for region Vest i Utlendingsdirektoratet, sier at mottaket i Arna legges ned fordi det kommer faerre asylsøkere til Norge.
For første gang siden 1997 bor under 2000 i UDIs asylmottak.
– Heros kontrakt går ut, og Hero deltok ikke i den nye anbudskonkurransen. Derfor blir beboerne nå flyttet.
– Hva tenker du om at beboerne flyttes på midt under en pandemi?
– Smittevernet er vår høyeste prioritet. Beboerne er i delt inn i kohorter og vil koronatestes ved avreise og ankomst. Vi flytter maks 15 om gangen i store busser med plass til 50.
Birkenes sier hun forstår at det er vanskelig for beboerne å flytte fra Arna.
– Men grunnen til at de må flytte er at kontrakten ikke fortsetter. Vi har ikke noe valg. Det er også viktig å presisere at asylmottak er et midlertidig tilbud. Det er frivillig å bo i mottak.
Bekymret for helsen
For halvannen uke siden ble 43 beboere tilknyttet Vinstra asylmottak i Nord-Fron kommune smittet av korona. Flere hadde nylig flyttet fra andre mottak, ifølge VG.
Bjørsvik forteller at flere av beboerne i Arna nå er redde for å bli smittet.
Videre forteller hun at de fleste i mottaket er papirløse flyktninger og derfor ikke har krav på gratis helsehjelp i den offentlige helsetjenesten, kun akutt helsehjelp.
– I dag får de helsehjelp på Helsesenteret for papirløse migranter. Slike tilbud finnes ikke i distriktene. Og når de splitter familiene på denne måten, blir det vanskelig for barna å treffe faren regelmessig, sier hun.