Gjør fiskeavfallet ettertraktet
Hvert år kastes 155.000 tonn fiskeavfall i Norge. Gammel teknologi i ny innpakning skal gjøre fiskeavfall om til olje og mel om bord i fiskebåter.
I en verkstedshall på Ågotnes utenfor Bergen er to fiskemelfabrikker i ferd med å ferdigstilles.
De store maskinene er drøyt syv meter lange og veier 17 tonn hver.
Nå gjenstår bare den siste monteringen og sveisingen før fabrikkene lastes på biler og kjøres til Russland.
Der skal de monteres om bord i splitter nye fiskebåter, og sørge for at avfallet etter sløying av fisk omdannes til ettertraktet fiskeolje og fiskemel.
Norge fisket og produserte
hele 3,55 millioner tonn fisk og skalldyr i 2019.
Av dette ble over en tredjedel til såkalt restråstoff, som fiskehoder, slo eller lever.
Selv om stadig mer av dette utnyttes, ble 155.000 tonn kastet. Det er i hvitfisksektoren det blir mest svinn.
– Før ble alt kastet over bord. Restråstoff ble sett på som noe som man bare måtte kvitte seg med. Men nå er fiskemel blitt ettertraktet, forteller Ridaya Baral som er prosessingeniør.
Han jobber i Sotra-selskapet AMOF-Fjell Process Technology, som er den største norske leverandøren av fiskemelfabrikker til fiskeriflåten.
– Før ble alt kastet over bord. Restråstoff ble sett på som noe som man bare måtte kvitte seg med.
Ridaya Baral, prosessingeniør
Gammel teknologi Teknologien selskapet satser på er ikke ny, men er baserte på de samme prinsippene som i fabrikkene som tidligere lå langs hele norskekysten og laget fiskemel og fiskeolje av restråstoff, forklarer Baral.
– Det som er nytt er at våre fabrikker er veldig kompakte, og er designet for å utnytte det råstoffet som tidligere ble sett på som et problem, sier han.
Dersom mer avskjaer og fiskeavfall utnyttes, vil det vaere både lønnsomt og bra for miljøet, ifølge Baral.
Fiskemelet brukes blant annet i fiskefôr, hvor det er krav om 20 prosent marint protein.
– For å produsere fiskefôr importerer Norge i dag mye fiskemel og fiskeolje fra Chile og Peru. Men det er stort potensial
for bedre utnyttelse av ressursene innenfor både fiskeri og akvakultur. Myndighetene stiller stadig strengere krav, samtidig som naeringen også blir mer opptatt av miljø, sier han.
Slik fungerer fabrikken
Restråstoffet kommer inn i fabrikken og kjøres gjennom en kvern og kokes opp.
Fiskemassen går gjennom en presse for å finmales videre.
Fiskeoljen separeres fra massen og samles i en egen beholder.
Deretter tørkes massen ut, og spillvann fjernes.
Fiskemel pakkes i sekker.
Utnytter mer av fisken Fiskemel er også en ettertraktet eksportvare, og i fjor eksporterte norske bedrifter totalt 115.000 tonn fiskemel og olje til en verdi av 1,5 milliarder kroner.
Magnus Myhre i Sintef Ocean forteller at stadig mer fiskeavfall utnyttes etter at man begynte årlige målinger av dette i 2012.
– Det er større bevissthet rundt det å ta vare på ressursene. Det har sammenheng med at kvotene går ned. Når det er mindre kvoter, ser vi at det er mer fokus på å utnytte hele fisken, sier han.
Største norske leverandør
I løpet av neste år vil AMOF-Fjell Process Technology ha levert
16 fabrikker, og signerte nylig kontakt på et nytt anlegg til et Faerøysk rederi.
De to fabrikkene som skal ferdigstilles på Sotra denne uken, er del av en leveranse på totalt åtte fabrikker til russiske fiskebåter.
De siste årene har det russiske fiskerimarkedet, som nå gjennomgår en betydelig flåtefornyelse, vaert så viktig at Sotra-selskapet har opprettet et eget datterselskap i St. Petersburg med seks ansatte.
Hovedkontoret i Straume Teknologisenter har ti ansatte.
I fjor hadde selskapet inntekter på 31,7 millioner kroner, et driftsresultat på 3,38 millioner kroner og et resultat før skatt på
3,714 millioner kroner.
Imponert
Når fabrikkene en sammenstilles på Sotra, er også lokalt naeringsliv invitert for å se maskinene på egen hånd.
Bjarte Sandtorv fra rederiet Havdrøn på Hjellestad er imponert over det han ser.
– Det ser veldig bra ut. Vi har ikke plass til et sånn anlegg på de båtene vi har i dag, det måtte ha vaert på en ny båt i så fall, sier han.
Sandtorv tror teknologien vil vaere saerlig interessant for redere som skal fiske mesopelagisk fisk, som er små fiskearter som lever på mellom 200 og 1000 meters dyp.
Ressursen er enorm, og det finnes trolig ti milliarder tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene – 100 ganger mer enn mengden av villfisk som høstes hvert år.
De siste årene er det blitt gjort forsøksfiske på de små artene, men det har vaert vanskelig å få lønnsomme fangster.
– Hvis man skal fiske mesopelagisk er man nesten nødt til å investere i et sånt anlegg om bord i båten, sier Sandtorv.