De eldre ler sikkert av oss
MIN FAR OG jeg hadde ansvaret for juletreet hjemme hos oss. Han kjøpte det og fikk det på fot. Jeg pyntet. Jaekla flott, sa min fra.
En gang påpekte min mor at treet kanskje var litt skeivt. Det ordner jeg, sa min far og fant frem et tjukt, blått nylontau av typen vi hadde i hus. Han festet en krok i gardinbrettet og den ene tauenden der. Den andre like under stjernen på treet.
Jaekla flott, sa min far. Min mor bare måpte.
VI VAR IKKE fattige hjemme hos oss. Vi hadde både vegg-til-vegg-teppe, varmekabler på badet og buesofa i velur. Men, å kaste noe som kunne fikses – det kom ikke på tale. Ting ble limt og skrudd sammen igjen, labber stoppet og gammelt gavepapir brukt på nytt. På samme magiske vis som søndagssteiken ble til lapskaus om mandagen, ble torsdagsfisken til plukk sådan, gammel melk til vafler og ripsbaerene i frysen til saus på riskremen på julaften. Jaekla godt, sa min far.
DET GLITRER OG skinner litt ekstra i de tusen hjem i år. Vi pynter, tenner lys og koser oss. Vi skal visst også bruke mer penger enn noensinne denne julen. Vi handler for mer enn vi er gode for. Samtidig leser vi tips til hvordan spare og resirkulere. Hvordan pynte til jul for en billig penge. Hvordan bruke om igjen restene.
Selvsagte ting for mange. De som er litt voksne og eldre i dag, ler sikkert høyt når de leser alle rådene om gjenbruk, ta vare på ditten og gjøre det koselig med datten – dette har jo de alltid gjort!
MIN FAR VAR nok ingen estetiker. Og minnet om det skjeve juletreet med blått nylontau står sånn sett som et eksempel på den tiden vi levde i da. Vi fikset og reparerte! Nå laerer vi oss dette på nytt. Og det er bra. Så hvis vi handler litt, lokalt, må vite, og bruker om igjen litt vi har, kommer vi nok i mål.
Det blir jul i år også. En jaekla flott en skal du se.