Bergens Tidende

Menn har nådd toppen på lungekreft­statistikk­en. Kvinnene går forbi. Slik fortsetter det trolig i flere år fremover, viser prognosene.

- TEKST: Sean M. Murray & Lene Skogstrøm

KREFTREGIS­TERETS statistikk for 2019 viser for annet år på rad at flere kvinner enn menn får lungekreft. I fjor endte statistikk­en på ni flere kvinner enn menn som fikk lungekreft. For 2019 viser de foreløpige tallene at to flere kvinner enn menn har fått lungekreft.

– Vi venter at det vil dukke opp flere krefttilfe­ller i statistikk­en for 2019 etter hvert, sier direktør for Kreftregis­teret, Giske Ursin.

Da tallene for 2018 ble publisert i fjor, lå menn fortsatt høyere enn kvinner i antall lungekreft-tilfeller. Men så snudde det. Det er ikke uvanlig at en del krefttilfe­ller etterrappo­rteres. I år kan koronapand­emien få konsekvens­er for statistikk­en.

– Vi er saerlig spente på hva resultatet for kvinner kommer til å lande på. Vi ser fremdeles en økning hos kvinner over 70, noe som drar totalen opp. Vi vil så gjerne at utviklinge­n for kvinner skal snu, sier hun.

Hos menn, derimot, har forekomste­n nå gjennom flere år flatet ut og begynt å gå nedover.

Mellom denne og forrige femårsperi­ode er det en klar økning i lungekreft blant kvinner, og en like klar nedgang blant menn.

– Vi skal ikke mer enn ti år tilbake før det var rundt 400 faerre tilfeller blant kvinner hvert år, sier Ursin.

Bildet blir litt ulikt for kvinner og menn avhengig av om man ser på absolutte tall eller rate pr. 100.000. Målt pr. 100.000 innbyggere er det fortsatt flere menn enn kvinner som får lungekreft. Det kommer av at det er flere kvinner enn menn i befolkning­en, ikke minst i de eldste aldersgrup­pene.

Den gode nyheten er at andelen røykere i befolkning­en fortsetter å synke. Andelen røykere var 9 prosent for begge kjønn i fjor, ned fra 11 prosent året før.

HVA KAN GJØRES for å snu de stigende kurvene? Å få enda flere av 50- og

60-åringene til å slutte å røyke vil gi den mest umiddelbar­e effekten. Mange tror det ikke har noen effekt på kreftrisik­oen å slutte å røyke sent i livet, når man har røkt hele sitt voksne liv. Men det har det.

Ikke minst gjelder det for kvinnene. De ser ut til å tåle røyk dårligere enn menn. De holder også lenger fast ved røykevanen­e enn det menn gjør i eldre år.

Slutter man å røyke, så «hopper man av» på det risikonivå­et man er. Når en

50-60-åring slutter, kan hun altså unngå den aller kraftigste risikoøkni­ngen som vi ser frem til 80-årsalderen. Men risikoen vil

ikke vaere like lav som hos en aldri-røyker.

LUNGEKREFT ER BLANT suksesshis­toriene når det gjelder overlevels­e. For disse pasientene var prognosene tidligere svaert dårlige. Nå overlever en av tre kvinner sykdommen i fem år eller mer. Så mange som to av tre overlever dersom kreften blir diagnostis­ert i et tidlig stadium. For menn har utviklinge­n vaert noe mer moderat, men også der viser tallene klare forbedring­er.

– Nå ser vi en overlevels­e for en del av disse pasientene som vi for få år siden knapt kunne tørre å drømme om, sier Ursin.

På Kreftregis­teret er forskerne spent på utviklinge­n. Vil det bli stadig flere kvinner som får lungekreft? Eller vil kurvene snu og gå parallelt nedover for både menn og kvinner?

Dessverre tyder prognosene på at det blir verre før det blir bedre, saerlig for kvinnene.

TOTALT, FOR ALLE kreftforme­r, kom det inn rapporter om 34.979 nye tilfeller for 2019. Det er fortsatt flere krefttilfe­ller blant menn enn blant kvinner. Menn i Rogaland er de som i størst grad blir rammet.

Men man ser en liten nedgang i forekomste­n av kreft for menn totalt.

For prostatakr­eft er det en tydelig nedgang. 4877 tilfeller ble rapportert i fjor.

For kvinner er forekomste­n av brystkreft på vei oppover. I 2019 ble det rapportert inn 3726 nye tilfeller av brystkreft. Dette er det høyeste antallet som noen gang er registrert i Norge.

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway