Mener Bergen kan ha brutt smittevernloven
Som smittevernoverlege gjennom 18 år ledet Øystein Søbstad Bergen kommune gjennom store og små epidemier. Nå mener han kommunen kan ha brutt smittevernloven. Søbstad får støtte fra Den norske legeforeningen.
Øystein Søbstad ledet Bergen gjennom flere større og mindre epidemier. Blant dem de to store; Giardia-utbruddet i 2004–2005 og svineinfluensaen i 2009.
Han satt som kommunens smittevernoverlege gjennom 18 år. Nå reagerer Søbstad sterkt på at dagens smittevernoverlege, Karina Koller Løland, har sagt opp jobben sin, blant annet fordi hun ikke fikk sitte i kommunens kriseledelse i den pågående pandemien. I etterkant har det også kommet frem at hun var faglig uenig i flere av de strenge tiltakene byrådet har innført de siste ukene.
– Det er med forundring jeg leser i avisen og ser på tv at byens smittevernlege sier opp stillingen sin fordi hun i liten grad får delta i smittevernarbeidet og de beslutninger som gjøres, sier Søbstad.
Søbstad sier at smittevernloven er tydelig på hva som er smittevernlegens rolle, posisjon, plikter og ansvar, og hva dette innebaerer for den som har stillingen.
I loven står det at i kommuner med flere kommuneleger skal én av dem ha ansvaret for oppgavene innenfor smittevern. Dette underbygges av veilederen til smittevernloven, som slår fast at den sentrale rollen i smittevernarbeidet er tillagt én bestemt person, nemlig smittevernoverlegen:
Fikk ikke vaere med
«For å sikre at smittevernet blir forsvarlig ivaretatt er det forutsatt at oppgaven som kommunelege med ansvar for smittevernet, ikke kan deles på flere, ev. bare med den som
Dette kommenterer Søbstad slik:
– Jeg synes det fremstår som et brudd på smittevernloven.
Helsebyråd Beate Husa (KrF) avviser påstandene om at smittevernloven er brutt. Les hva hun svarer lenger ned i artikkelen.
Søbstad får imidlertid støtte fra Den norske legeforening, som også påpeker det saerskilte ansvaret til smittevernoverlegen. De har fått en av sine jurister til å gjennomføre en juridisk vurdering av kommunelegers rolle og myndighet etter smittevernloven.
Denne slår fast at kommunene ikke står fritt til selv å organisere ledelsen av arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer:
Bergen endret på ansvaret Delingen av ansvaret mellom medisinsk fagsjef og kommuneoverlegen skjedde i 2015. Da ble stillingen som medisinsk fagsjef opprettet og plassert på byråds
ØYSTEIN SØBSTAD
avdeling for helse. Samtidig ble kommuneoverlegen flyttet ut fra byrådsavdelingen og lenger ned i hierarkiet, til Helsevernenheten i kommunen.
Til tross for flyttingen, ble det den gang understreket at plasseringen ikke ville ha betydning for kommuneoverlegens rolle og oppgaver, «ut fra kommunelegefunksjonen slik den er beskrevet i lover og forskrifter».
I saken ble det også presisert at det er smittevernoverlegen som har ansvaret for smittevern, med henvisning til smittevernloven.
Samtidig slo kommunen fast at det er kommuneoverlegen, ikke medisinsk fagsjef, som er kommunens samfunnsmedisinske faginstans slik den er referert i lov om folkehelsearbeid.
Loven slår fast at det er kommuneoverlegen som har ansvaret for å rådgi kommunen når det iverksettes «nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer».
– Stikker fingeren i luften
I Øystein Søbstads virke som smittevernoverlege var ansvar og oppgaver fordelt annerledes enn i dag.
– Da var det slik at min rolle som smittevernlege var sentral i krisestaben. Jeg hadde hele tiden naer kontakt med byrådsavdelingen som bidro til at de ulike byrådsavdelinger avsatte ressurser til smittevernarbeidet.
Søbstad reagerer på måten andre ansatte i administrasjonen uttaler seg om smitteverntiltakene og smittevernsituasjonen i Bergen.
– I media finner en intervjuer med involverte personer hvor det ser ut til å forekomme en salig blanding av faglige, administrative og organisatoriske momenter.
Han er ikke imponert over måten politikerne virker til å fatte sine vedtak på etter diskusjonene i kriseledelsen.
– De har stukket fingeren i luften og tatt en beslutning. Men på hvilket grunnlag? Det er ikke basert på den som har mest kunnskap om feltet, i alle fall.
Helsebyråd Beate Husa (KrF) sier Søbstads erfaringer baserer seg på helt andre hendelser og med en annen organisering enn i dag.
Mener loven ikke er brutt
– Når han sier at vedtakene kun ser ut til å vaere politisk besluttet antar jeg at han er kjent med at Bergen er en politisk styrt kommune, og at smittevernoverlegen har fått mulighet til å komme med innspill som har vaert en del av beslutningsgrunnlaget for byrådets vedtak.
Da byrådet nylig vedtok justeringer av koronareglene, ventet de imidlertid ikke på innspillene fra smittevernoverlegen, slik BT skrev forrige uke.
Husa avviser påstandene om at smittevernloven her er brutt, og peker på at byrådet har fått delegert fullmakter fra bystyret for å fatte vedtak etter smittevernloven.
– Det har vi gjort, og vi har innhentet innspill fra ulike fagpersoner for å ha et godt beslutningsgrunnlag. Jeg deler derfor ikke synspunktet om at smittevernloven er brutt.
– Systemet har fungert
På spørsmål om hvorfor det er den medisinske fagsjefen, og ikke smittevernoverlegen, som har den mest sentrale rollen i koronapandemien, svarer helsebyråden:
– Smittevernlegen og medisinsk fagsjef er begge medisinske rådgivere overfor byrådet. De avgir vurderinger og kan vaere uenige eller vektlegge ulike forhold i de medisinske vurderingene. Det er uansett byrådet som til slutt må vurdere og avgjøre hvilke tiltak som skal iverksettes.
Helsebyråden sier en plass i kriseledelsen ville gått ut over de andre oppgavene til smittevernoverlegen:
– Jeg mener det har vaert en god modell at medisinsk fagsjef sitter i kriseledelse og gir sine selvstendige anbefalinger som bygger på smittevernoverlegens rapporter. Dette har også gitt en god samlet utnyttelse av de medisinske ressursene.
Det er med forundring jeg leser i avisen og ser på tv at byens smittevernlege sier opp stillingen sin fordi hun i liten grad får delta i smittevernarbeidet og de beslutninger som gjøres.
Mener loven ikke gir krav Avtroppende smittevernoverlege Løland er selv tydelig på at «modellen» ikke har vaert en fullgod erstatning for å sitte i kriseledelsen.
– I en pandemi må man jobbe sammen mot det felles problemet man har, med tett kontakt, hyppig informasjonsutveksling og- dialog om fortløpende vurderinger som må gjøres. Da er det ikke nok å sitte i et møte her og der, sier Løland.
Konfrontert med vurderingene fra legeforeningen, påpeker Husa at smittevernoverlegen har hatt en sentral rolle i kommunens smittevernarbeid i Bergen gjennom hele pandemien.
Byråden mener imidlertid at ingen av lovdokumentene eller styringsdokumentene fra myndighetene tilsier at smittevernlegen har et rettslig krav på å sitte som fast deltaker i kriseledelsen når den er etablert. Hun påpeker likevel følgende:
– Kriseledelsens sammensetning vil bli vurdert i forbindelse med evalueringen av pandemihåndteringen.