Amnesty håper Biden stenger Guantanamo
De militære domstolene i Guantanamo-fengselet på Cuba er ulovlige, sier Amnesty. Biden har tidligere lovet å stenge fengselet. Men vil han? Og kan han?
anders.jerichow@pol.dk
For 19 år siden bygget president George W. Bush opp en fengselsleir for å huse fanger fra hans verdensomspennende «krig mot terror» etter terrorangrepet mot World Trade Center 11. september 2001.
President Barack Obama lovet å stenge leiren, men holdt ikke løftet sitt – også fordi Kongressen ikke ville gå med på det. President Donald Trump lovet motsatt å holde Guantanamo Bay åpent og «fylle det opp med noen slemme folk».
De fleste fangene i det omstridte fengselet på den amerikanske militærbasen på Cuba er mennesker som er blitt tatt til fange i fjerne land.
Mange av dem ble deretter torturert i hemmelige CIA-sentre helt andre steder, uten lov og rett. Senere ble de transportert med alt annet enn passasjerfly til Cuba for å bli innsatt i det avsidesliggende amerikanske fengselet.
Nå arver påtroppende president Joe Biden ansvaret for fengselsleiren og de rundt 40 fangene som fortsatt holdes fanget på Cuba.
Som ny visepresident i 2009 lovet han at USA ikke skulle bruke tortur lenger, og at rettighetene til mennesker i amerikansk fangenskap skal bli ivaretatt. «Vi vil stenge fangeleiren i Guantanamo Bay», sa Biden.
Slik ble det bare aldri. Alle de 40 gjenværende fangene er blitt holdt fanget her i minst tolv år. To av fangene har vært her siden dagen fengselet åpnet for 19 år siden.
Anklaget, men aldri dømt For fangene har Guantanamo vært skrekk og gru. De er blitt tatt til fange som en form for krigsfange og mistenkt for terror, og de fleste av dem er det ikke blitt tatt ut noen form for formell tiltale. Deres mulige skyld er blitt stadfestet av forskjellige typer militære kommisjoner og instanser, men de fleste av fangene på Guantanamo er ikke blitt domfelt i noen rett.
«Fengselsleiren er et lovløst rom som ikke er egnet til å hus menneskeliv – og som bør legges ned én gang for alle», skriver Shereen Fernandez, forsker ved Queen Mary University of London, i nettavisen Middle East Eye.
Amerikansk lov hindrer at fangene kan føres for sivile domstoler på det amerikanske fastlandet, slik Obama i sin tid foreslo. Og for Joe Biden er Guantanamo en skikkelig hodepine han arver fra tre presidenter – og som han vil få vansker med å håndtere.
Amnesty International mener de militære domstolene i Guantanamo Bay ikke er uavhengige nok til å kunne kalles rettferdige domstoler.
I en stor rapport publisert mandag kritiserte menneskerettsorganisasjonen USA for måten fangene blir holdt fanget på, for torturen de fleste har vært utsatt for i CIAs hender på vei til Cuba og i selve fengselsleiren i Guantanamo Bay, og for manglende rettssikkerhet for de innsatte.
Amnesty mener at Guantanamos militære domstoler rett og slett er ulovlige.
Ekstremt dyrt fengsel Driften av fengselet koster amerikanske skattebetalere dyrt. Og livet i fengselet er brutalt for de innsatte.
New York Times skrev om at en oversvømmelse som følge av tropisk regnvær i sommer førte til at råtten kloakkslam ble skylt inn i cellene.
«Det var et problem for både fanger og vakter. Strømmen gikk. Toalettene ble overfylte. Vannet ble plutselig glovarmt. Og celledørene satt fast», skriver avisen.
Ifølge The New York Times koster fengselet skattebetalerne omtrent tretten millioner dollar for hver fange i året. Det er 150 ganger høyere enn kostnaden ved å ha terrordømte fanger fengslet på det amerikanske fastlandet.
Eget avhørssenter for CIA Avisen venter ikke at Biden vil gjenta Obamas løfte om å stenge ned fengselet. I hvert fall ikke med det første. Men han kan bli nødt til å ta stilling til om han vil opprettholde CIAs avhørssenter, «Camp 7», med i alt 14 fanger. Denne avdelingen er i en falleferdig tilstand.
Camp 7 kontrolleres fortsatt av CIA, som sensurerer opplysninger om fangene og hva de har opplevd av tortur i hemmelige avhørsrom ute i verden på vei mot Guantanamo.
Av de 40 gjenværende fangene i Guantanamo er det kun ni som er domfelt for terror eller krigsforbrytelser. Seks er utpekt til å bli overført til andre land, og 25 fanger holdes uten å være domfelte. Det amerikanske militæret oppfatter dem likevel som for farlige til å være på frifot.
Bør prioriteres
Biden vil ha nok av oppgaver på dagsorden etter at mange presserende velferds-, miljø- og rettslige spørsmål har stått så å si på vent under Trumps regjering. Det er Amnesty også enig i. Men de mener en nedlegging av fengselet på Cuba bør være en av prioritetene, og «at Biden straks bør begynne å sette unna ressurser til å få det til».
Det handler ikke kun om fangene som fortsatt sitter fengslet i Guantanamo Bay, sier organisasjonen.
«Det handler også om fremtiden, om å bevege seg frem mot 20-årsdagen for 11. september og om å sikre at USA vil strebe etter reell og varig rettferdighet med en forpliktelse til å være en ekte fortaler for menneskerettigheter», skriver Amnesty.