Flyktninger og migranter fanget i den bosniske vinteren
I tre uker har omtrent 800 mennesker sovet under åpen himmel i en nedbrent flyktningleir i BosniaHercegovinas ingenmannsland. Deres eneste vei ut er å gå over grensen til EU-landet Kroatia, hvor de blir avvist med voldelige metoder. EU vil ikke ha dem.
kjeld.hybel@pol.dk
En mann ligger som en pinne i snøen. En håndfull andre menn står bøyd over den nedkjølte mannen. De pakker ham inn i tepper og masserer føttene hans.
Det er noen uker siden videoen av denne hendelsen først ble delt, men situasjonen i det nordvestlige hjørnet av Bosnia-Hercegovina har ikke forbedret seg. Det snør, og temperaturen går et godt stykke under frysepunktet. Omtrent 800 menn har sovet utendørs eller i improviserte telt siden lille julaften, da store deler av leiren Lipa brente ned.
Brannen i Lipa har tiltrukket
seg internasjonale mediers interesse. Dramaet har utspilt seg i løpet av de siste tre årene i den bosniske kantonen Una-Sana, hvor tusenvis av flyktninger og migranter forsøker å komme seg over grensen til Kroatia, og dermed inn i EU.
Først for en liten uke siden kunne de fleste av mennene i Lipa flytte inn i nyoppførte militærtelt med tregulv og varmeovner.
Det er et viktig skritt i riktig retning, sier Pedter van der Aueweraert fra FNs flyktningorganisasjon (IOM) på Twitter.
Sover under plast i skogen Det løser imidlertid ikke det dypere problemet.
Mennene i Lipa-leiren utgjør kun en del av de i alt omtrent
3500 menneskene som er strandet i den harde bosniske vinteren. Noen av dem bor i leirer i Bihac og Velika Kladusa, hvor de i det minste kan holde seg varme. Leirene er imidlertid overfylte, og mange sover derfor under plastpresenninger i skogen, eller i ruiner, forlatte hus og nedlagte fabrikker. Ofte uten varme, vann og strøm.
Lipa-leiren ble oppført høsten
2020. Myndighetene var redde for koronasmitte og ville derfor ha migrantene ut av gatene i Bihac. Den ble oppført 25 kilometer utenfor Bihac, i et øde skogområde som ligger 800 meter over havet. På nettene blir det ofte seks-syv minusgrader i dette området.
Leiren ble drevet av IOM. Men de la ned driften 23. desember, da organisasjonen mente det var uansvarlig å huse folk uten vann, varme og strøm. Til tross for utallige oppfordringer hadde ikke de lokale myndighetene klargjort leiren for vinteren.
Lokal motstand mot ny leir På vei ut av leiren satte migrantene fyr på noen telt og konteinere. Det meste av leiren gikk da opp i flammene. Bystyret i Bihac nektet å la de hjemløse migrantene flytte inn i et tomt mottak i utkanten av byen. Et forsøk på å kjøre dem til en tidligere militærleir i nærheten av Sarajevo måtte også gis opp på grunn av voldsom motstand fra de lokale.
Dermed måtte mennene, som i stor grad kommer fra Afghanistan, Pakistan og Bangladesh, reise tilbake til den nedbrente leiren og sove under mer eller mindre åpen himmel i over to uker til.
Da en delegasjon fra den bosniske regjeringen inspiserte stedet viftet beboere med skilt hvor det sto: «Vi er ikke dyr. Vi er mennesker.»
De lokale myndighetene forhindrer dem i å bevege seg for langt vekk fra branntomten. De kan ikke komme seg til den sørlige delen av Bosnia-Hercegovina. Og de får heller ikke bevege seg inn i Bihac.
Deres eneste vei er dermed mot nord, over grensen til Kroatia.
Blir sendt tilbake
Mange av dem har forsøkt å krysse grensen 10, 20 eller 30 ganger, men er blitt presset tilbake av de kroatiske grensevaktene. De mishandler og ydmyker ofte migrantene, stjeler pengene deres og ødelegger mobiltelefonene deres før de sender dem tilbake til Bosnia-Hercegovina.
Antallet voldelige og ulovlige såkalte pushbacks er det riktig nok blitt færre av, muligens på grunn av vinteren som gjør det vanskelig å ta turen over grensen, forklarer Dansk Flygtningehjælp, en av de mest aktive hjelpeorganisasjonene i Una-Sana.
Det endrer imidlertid ved det faktum at det er flere tusen flyktninger og migranter – en del av dem familier med små barn – som er strandet under slike kummerlige forhold på den bosniske siden av grensen.
– Situasjonen i Bosnia er en direkte konsekvens av EUs politikk, som går ut på å holde folk ute og overlate beskyttelsen av disse menneskene til nabolandene. Det viktigste akkurat nå er å legge press på den bosniske regjeringen og på EU-kommisjonen, sier Nicola Bay fra Dansk Flygtninghjælp i Bosnia-Hercegovina.
– De oppvarmede militærteltene i Lipa er selvfølgelig en ytterst velkommen forbedring, men det er fortsatt verken innlagt vann eller sanitære fasiliteter på stedet.
Bosnierne vil ikke ha hjelp Både flyktninghjelpen, Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner tilbyr mat etter beste evne, samt varme klær og medisinsk tilsyn.
Mindre nødhjelpsorganisasjoner fra Tyskland og andre EU-land fyller lastebiler med nødhjelp til det bosniske grenselandet for å hjelpe, men det faller ikke i god jord hos de bosniske myndighetene. Flere utenlandske frivillige er blitt arrestert eller jaget vekk i forsøk på å hjelpe migrantene.
Den tyske organisasjonen Wir packen’s an samarbeider med en lokal organisasjon, og får derfor lov til å dele ut nødhjelp omkring Bihac og Velika Kladusa. Etter et besøk i Lipa i helgen sier Axel Grafmanns, en av organisasjonens stiftere, at situasjonen fortsatt er fullstendig uholdbar.
– Det hjelper litt å gi folk varme og mat. Men det løser ikke problemet. Det er kaldt, og Lipa ligger midt ute i ingenmannsland. Altfor mange mennesker sitter fast i Bosnia-Hercegovina på grunn av EUs «Festning Europa-politikk».
Det blir jo bare verre og verre med pushbacks og tortur ved unionens ytre grense. Og den slags leirer er ikke løsningen. Det er et mareritt, sier Grafmanns.
EU: «Ikke vårt problem» EU-kommisjonen holder de bosniske myndighetene ene og alene til ansvar for at så mange mennesker er strandet ved EUs ytre grense. Migrantene er brikker i et politisk spill i Bosnia-Hercegovina, sier Peter Stano, utenrikspolitisk talsperson for kommisjonen.
– Menneskers liv kan ikke ofres i interne politiske maktkamper, sier han, med henvisning til at den bosniske regjeringen ikke kan bli enig med lokale myndigheter om hvordan utfordringen skal håndteres.
Peter Stano oppfordrer Bosnia-Hercegovina til å oppføre seg som «en EU-kandidat» og tilby migrantene anstendige forhold.
I en e-post til Stano spør vi ham om det ikke også er EUs ansvar. Det er jo tross alt grensevakter fra EU-landet Kroatia som ulovlig dytter folk tilbake i elendigheten uten å gi dem muligheten til å søke asyl.
– Nei, det er det ikke, sier han. Deretter forklarer han at EU i flere runder har gitt bosnierne millioner av euro til driften av leirene. Det er den bosniske regjeringen og de lokale myndighetene i Una-Sana som har skapt «en humanitær situasjon hvor hundrevis av liv står på spill i et hardt vintervær».
– Alt i alt er EU den eneste aktøren som aktivt har forsøkt å finne en løsning, mener Peter Stano.
Har bedt Kroatia etterforske Når det gjelder påstandene om kroatiske grensevakter kaster folk tilbake til Bosnia henviser han til EUs migrasjonskommissær, svenske Ylva Johansson.
Hennes kontor svarer at «EU ikke støtter eller forsvarer slike metoder. De er «ulovlige, både ifølge europeisk og internasjonal lov».
Hun skriver ingenting om at EU i flere år har latt denne metoden bli tatt i bruk på alle EUs ytre grenser, ikke bare i Kroatia, men også i landene ved Middelhavet.
EU-kommisjonen har bedt kroatiske myndigheter om å etterforske anklagene om mishandling ved den bosniske grensen. Kroatia har opprettet en «overvåkingsmekanisme» betalt av EU, og EU-kommisjonen har holdt videomøter med kroatene og besøkt grenseovergangene for å sjekke forholdene, står det i e-posten fra kommisjonen.
Vi fikk ikke svar på vårt spørsmål om hvorvidt disse initiativene har ført til at kroatene har endret sin behandling av migranter.