Nasjonalt skjenkeforbud er en gedigen overreaksjon
ringen, og vedtok tirsdag å åpne for skjenking på steder med matservering og lavt smittetrykk. Det er fornuftig.
LØRDAG ETTERMIDDAG VAR jeg ute og spiste burger i Bergen. Det hadde passet med en øl til.
Men det gikk jo ikke an. Selv om smittetallene i byen er lave, jeg satt der med min egen lille kohort, og kunne bestille alt via en hendig app, på trygg avstand til både baren og alle andre mennesker. den allerede utmagrede utelivsbransjen hardt.
Et viktig prinsipp i smittevernloven er at restriksjonene ikke skal gå lenger enn nødvendig.
Generelt bør forbud være veloverveide og fornuftige og godt forklart, slik at vi blir overbevist om at de har en viktig funksjon, og at det er fornuftig å adlyde.
Jo hardere forbud rammer, desto mer solid må begrunnelsen være.
Helsedirektoratet vil likevel forlenge forbudet i to uker til. Argumentet er bekymring for at skjenking på serveringssteder skal bidra til å øke kontakten i befolkningen.
Regjeringen er enig med Helsedirektoratet, og viser blant annet til en dansk ekspertgruppe som konkluderer med at barer har høy effekt på smittespredningen. De argumenterer også med statistikk fra FHI, som viser at ansatte i serveringsbransjen er sterkt overrepresentert blant de smittede.
DET ER NOKSÅ åpenbart at yrkesgrupper med hyppig kontakt med andre mennesker, oftere blir rammet av covid-19.
Men statistikken regjeringen trekker frem forteller bare deler av historien.
UNDER ANDRE SMITTEBØLGE var det riktignok høyest smitteforekomst blant ansatte serveringsbransjen – sammen med både fly-, båt, og togverter. Men under første smittebølge i vår var helsepersonell, taxi-, buss- og trikkesjåfører hardest rammet.
Mens både fly, båter, tog, taxier, busser og trikker og svømmehaller og treningssentre får drive som normalt, brukes statistikken for å snikavvikle hele en hel bransje.
Hvis regjeringen faktisk mener at skjenkesteder er så ille, burde de heller stengt dem skikkelig – og fulgt opp med full kompensasjon.