73 ganger har regjeringen endret smitteforskriften. Vet vi hva som egentlig har virket?
Siden 30. mars har regjeringen endret koronaforskriften 73 ganger. I snitt hver 4,3. dag. Men mange av tiltakene har ikke vært målrettet nok, innrømmer helsetoppene. Nå går tilliten til helsemyndighetene ned blant de yngste.
Lave smittetall
Hold deg mest mulig hjemme i huset. Forbud mot mer enn ti mennesker i huset. Påbud om munnbind. Forbud mot å spille fotball eller annen breddeidrett. Skjenkestopp.
Og mange, mange andre tiltak.
Siden pandemien kom til Norge, har befolkningen vært nærmest teppebombet med regler, påbud, forbud og anbefalinger.
Mandag kom med nye.
Det betyr at covid-19-forskriften er endret 73 ganger siden 30. mars. Det tilsvarer i snitt 4,3 dager mellom hver endring. I tillegg kommer lokale forskrifter.
At Norge har lyktes bedre enn de fleste land med å holde smitten ned, er det liten uenig
regjeringen het om. Smittetallene i Norge er blant de laveste i Europa.
– Svært vanskelig å forstå «Covid-19 forskriften er i dag er svært vanskelig å forstå, selv for høyt utdannede, norsktalende personer som jobber med forskriften i det daglige», skriver FHI i sin vurdering av smittetiltakene i Norge.
Særlig reglene for karantene har skapt forvirring og misforståelser. Kritikken har økt mot selvmotsigende regler som er vanskelige å forstå.
Helsedirektoratet er delvis enig.
«Det er risiko for svekket etterlevelse og uklarheter i befolkningen dersom regler stadig endres», skriver direktoratet.
– Noe av det vi får fra helsemyndighetene, er synsing, sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap) da han fikk kritikk fra helseminister Bent Høie (H) for ikke å innføre strenge nok tiltak.
En rekke kommuner med lite eller ingen smitte har reagert kraftig på nasjonale råd og tiltak som «ikke ha gjester» eller forbud mot alkoholservering.
De siste tiltakene som ble innført 3. januar har møtt hard kritikk.
Lav treffsikkerhet
På tampen av fjoråret fikk Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere håndteringen av pandemien. Der løftet de frem behovet for å gjøre tiltakene mer treffsikre.
«I starten av pandemien var det forståelig for folk at vi gjennomførte tiltak som vi ikke fullt ut kjente virkningen av og behovet for», skrev direktoratet i dokumentet Aftenposten har fått innsyn i.
Nå derimot, langt inn i pandemien, «er kravene høyere» til at tiltakene gir mest mulig effekt og minst mulig skade.
Viste seg å være feil Manglende kunnskap om hvor smitten skjer, svekker arbeidet.
«Det er en tankevekker at vi ikke klarte å forutse den raske eskaleringen av smitten i høst», skrev direktoratet.
Samtidig har flere av anslagene til helsemyndighetene vist seg å være feil i ettertid.
Da nyttårstiltakene ble innført, anslo FHI at andelen positive prøver var sjokkerende høyt med 6,4 prosent. Aftenposten har dokumentert at tallet egentlig var 3,4. Bildet var mer positivt enn FHI trodde.
Regjeringen har delvis forsvart tiltakene med de rekordhøye smittetallene etter nyttår. Smitten økte med 19 prosent.
Men samtidig økte antallet testede formidabelt med over 70 prosent.
Svekket tillit
Hver uke gjør helsemyndighetene målinger i befolkningen for å fange opp uro og vurdere viljen til å følge tiltakene.
Målingene, som gjøres daglig av Opinions koronamonitor, kan tyde på at noe skjedde etter de siste nasjonale tiltakene.
Tilliten i befolkningen som helhet er fortsatt meget høy, særlig sammenliknet med andre land. Men etter nyttår falt den «signifikant» blant de yngre, skriver Helsedirektoratet til regjeringen.
I første uke av 2021 sank andelen unge mellom 16 og 24 år som har tillit til myndighetene, fra 77 prosent til 66 prosent.
Kan ikke si noe sikkert
– Tilliten til helsemyndighetene var noe høyere siste uke av desember, men har falt svakt på nyåret, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
Nå svinger tilliten mer fra uke til uke.
Aftenposten har kartlagt alle tiltakene som har vært innført fra august til desember og sammenliknet det med smittetallene.
Det viser at det er vanskelig å dokumentere noen årsakssammenheng mellom enkelttiltak og smitteutviklingen.
Men om det var skjenkestopp, gjesteforbud, idrettsforbud eller noen av de mange andre tiltakene som snudde smitten, er det ikke mulig å si noe sikkert om.
FHI: Problematisk
Landets fremste smitteverneksperter i Folkehelseinstituttet er fortvilet over hvor lite de faktisk vet om hvor smitten skjer.
– Hvis det er én ting jeg vil påpeke er problematisk med hele smittevernsystemet, er det den svake dokumentasjonen. Det gjelder så godt som alle tiltak. Det man gjør, er å måle effekten av de samlede pakkene. Da ser man om smitten går ned eller ikke. Da vet man ikke hvilke av tiltakene som har virket eller ikke, sier direktør Camilla Stoltenberg.
Svake datasystemer Aftenposten har flere ganger skrevet om hvordan Norges overvåking av pandemien svikter.
Svake datasystemer gjør at det er store hull i kunnskapen myndighetene lener seg på når de tar viktige avgjørelser.
Ekspertene vet at de enkle, grunnleggende smittevernrådene har effekt: Holde avstand, vaske hendene, bli hjemme når man er syk og se færrest mulig. De vet også at testing og smittesporing fungerer.
Lammer virksomheter
– Det som er synd, er når vi må ha generelle kontaktreduserende tiltak som absolutt alle må følge, og som lammer virksomheter og sosialt liv, sier Stoltenberg.
Hun påpeker at nedstengninger og forbud har en enorm tiltaksbyrde.
– Ofte er de lite målrettede. De må virke på mange for å ha effekt. Vi vet heller ikke alltid om man treffer dem man burde treffe.
FHI-toppen poengterer at den internasjonale litteraturen om effekten av tiltak spriker kraftig.
– Det er mange som mener at selv om man ikke har greid å måle det godt, er skolestenging det som har hatt aller størst effekt. Det kan godt være det er slik i andre land med andre forhold, for eksempel der man alltid må ta skolebuss til skolen.
Hovedproblemet, hun, er at man ikke vet.
fastslår
– Det blir mye antakelser. De kan være mer eller mindre underbygget.
– Tiltakene blir ganske grove Hvis Norge hadde fått tettet datahullene, kunne man «kanskje begrenset tiltak på enkelte områder hvor det skjer mindre smitte», mener helsedirektør Bjørn Guldvog.
– Siden mer enn halvparten av smitteveiene ikke kan spores, er det vanskelig å utelukke smitte på enkelte arenaer. Det gjør at tiltakene vi setter inn, blir ganske grove og omfatter store deler av samfunnet hvor vi ikke egentlig vet om det har skjedd smitte eller ikke.
Lavest «tiltakstrykk»
– Tenker dere noen ganger at dere skyter for bredt?
– Vi skulle gjerne hatt mer presise tiltak. Men jeg tror ikke vi skyter bredere enn det som er nødvendig. Utviklingen har vist at det har vært nødvendig med så kraftfulle tiltak for å holde smitten under kontroll og slå den ned.
Han mener Norge er blant landene som har hatt lavest «tiltakstrykk» gjennom pandemien. Mange har måttet stenge mer ned og i flere perioder, påpeker helsedirektøren.
– Se til Danmark, sa assisterende helsedirektør Nakstad da han tok til orde for at barnehager og skoler ble stengt i mars.
Siden har Norge i stor grad fulgt Danmark. Et annet viktig land har vært Storbritannia.
Selv om Danmark og Storbritannia har innført mange av de samme, og dels strengere tiltak, har landene langt mer smitte enn Norge.
Siden mer enn halvparten av smitteveiene ikke kan spores, er det vanskelig å utelukke smitte på enkelte arenaer.
Bjørn Guldvog, helsedirektør
Spørsmålet er om andre, underliggende årsaker er helt avgjørende for om smitten stiger eller synker.
En undersøkelse av 4158 personer ved Universitetet i Oslo og Modum bad viser for eksempel at de som fulgte nasjonale nyheter, i mye større grad fulgte smitteråd. De som fikk mest koronainformasjon fra venner, familie eller sosiale medier, fulgte i mindre grad tiltakene.
Det er også store forskjeller i smitten mellom ulike grupper. Pandemien har rammet innvandrere mye hardere. Likevel har andelen som tester seg, vært mye lavere for en rekke grupper.
Nordmenn bor mindre tett enn befolkningen i de fleste andre land, også i byene.
Importsmitten kan ha spilt enn mye større rolle enn regjeringen vil innrømme.
Folks vilje – og mulighet – til å teste seg er også avgjørende, samt kvaliteten og kapasiteten på smittejakten i kommunene.
Helsedirektør Bjørn Guldvog er enig i at Norge har noen forutsetninger som kan gjøre kampen mot pandemien litt enklere sammenliknet med Danmark, for eksempel at vi bor mindre tett.
Likevel tror han den viktigste forklaringen på utviklingen i høst var at danskene var litt mer forsiktige med enkelte inngripende tiltak.