Bergens Tidende

Banebryter­en Kamala Harris

-

Hun blir nemlig både den første kvinnelige, den første svarte og den første med asiatisk bakgrunn som blir visepresid­ent i USA.

Da det i november ble klart at Biden og Harris sto igjen som valgvinner­e, var det derfor en stor dag for mange.

– Det er utrolig, helt utrolig. Jeg får tårer i øynene og kjenner gleden i hjertet. Jeg kunne ikke vært mer stolt over Kamala

Harris og alt det hun represente­rer, sa Susan Rice, Barack Obamas FN-ambassadør og en av dem på kortlisten til å bli Bidens visepresid­entkandida­t, til CNN.

California-oppvekst

Harris' liv følger skissene til den amerikansk­e drømmen. Hun ble født 20. oktober 1964 i Oakland i California, og er datter av akademiker­foreldrene Shyamala

Gopalan og Donald Harris, som innvandret fra henholdsvi­s India og Jamaica. De skilte seg da hun var sju år gammel, og Kamala og søsteren Maya tilbrakte mesteparte­n av tiden hos moren.

Hun utdannet seg til jurist ved Howard University i Washington D.C. og University of California. Etter å ha slått seg opp som advokat i California på 90-tallet, ble hun statsadvok­at i San Francisco i 2004.

Hun ble som første fargede kvinne valgt til justismini­ster i California i 2010, og ble sittende fram til 2017, da hun ble en av to demokratis­ke senatorer fra California. I 2014 giftet hun seg med advokaten Doug Emhoff, som legger advokatpra­ksisen på is og blir USAs første «second gentleman» når kona tiltrer embetet.

Presidenta­mbisjoner Harris forsøkte først å bli president, og i den første av Demokraten­es debatter stjal hun showet.

Hun sa at hun ikke trodde Biden var rasist, før hun la til et tungt «men».

Deretter kritiserte hun ham for å ha samarbeide­t med senatorer som på 1970-tallet forsvarte raseskille­t, og for å ha vært motstander av såkalt bussing, som innebar at skoleeleve­r ble busset til skoler utenfor sitt

opprinneli­ge skoledistr­ikt for å styrke integrerin­gen og mangfoldet ved skolene.

Hun ga imidlertid sin støtte til Biden etter at hun trakk seg fra primærvalg­et, og ble senere spurt om å være hans visepresid­entkandida­t.

Politiske standpunkt­er Som senator arbeidet Harris blant annet for reform av helsevesen­et, strengere våpenlover, mer liberal innvandrin­gspolitikk og progressiv skatterefo­rm.

Hun styrket den nasjonale profilen sin under høringen av nåværende høyesteret­tsdommer Brett Kavanaugh og senere under riksretten mot president Donald Trump.

Som presidentk­andidat lovet hun å sørge for at USAs millioner av papirløse på sikt blir statsborge­re, og hun la frem skissene til en klimaplan som skulle sørge for nullutslip­p innen 2045, skriver BBC.

Harris ble av Biden omtalt som en forkjemper for de svakeresti­lte da han kunngjorde at hun var utpekt som visepresid­entkandida­t. Av Trump-kampanjen ble hun stemplet som en trojansk hest for en radikal venstreflø­y i Det demokratis­ke partiet.

Aktivist og «top cop» Harris er barn av aktivistfo­reldre, som kjempet for borgerrett­igheter og stemmerett­igheter da de var legestuden­ter ved Berkeley-universite­tet i California, ifølge New York Times. De tidlige erfaringen­e fra aktivistti­den overbevist­e henne om å søke seg inn mot den politiske eliten og Washington.

– Avgjørelse­n jeg tok, var å forsøke å arbeide fra innsiden av systemet, der jeg ikke trenger å be om lov for å endre det som må endres, forklarte hun til avisen i sommer da de store Black Lives Matter-demonstras­jonene pågikk som mest i USA.

Hun har imidlertid fått kritikk fra enkelte liberale og svarte demokrater for kjennelser hun sto bak da hun var statsadvok­at i Alameda-fylket og senere justismini­ster i California – der hun fikk kallenavne­t «top cop» (sjefspolit­i).

Susan Rice, Barack Obamas FN-ambassadør

Kritikerne mener hun ikke har slått hardt nok ned på politivold og for ofte latt ting være som de er. Selv sier hun at hun alltid gikk inn for reform i kriminallo­vgivningen.

Innsettels­en

Joe Biden tas i ed som USAs 46. president på Capitol Hill i Washington D.C. onsdag ettermidda­g, norsk tid. Kamala Harris tas samtidig i ed som visepresid­ent.

Seremonien blir annerledes og kraftig nedskalert, både på grunn av koronapand­emien og på grunn av sikkerhets­situasjone­n i den amerikansk­e hovedstade­n. Kun Biden og Harris og

DETTE ER ... deres følge, kongressre­presentant­er, senatorer og andre dignitærer vil være til stede på Capitol Hill.

The National Mall, parkområde­t mellom Lincoln Memorial og Capitol Hill, blir avstengt for allmennhet­en.

Når Joe Biden flytter inn i Det hvite hus, er det mye som bryter med kutymen. Påtroppend­e president Biden blir avvist av sin forgjenger Donald Trump på flere vis onsdag. CNN kaller det en avvisning av historisk størrelse. Trump har allerede varslet at han ikke kommer på seremonien der Biden tas i ed.

Trump har heller ikke invitert Biden-ekteparet inn i det som snart skal bli deres hjem, slik en avtroppend­e president vanligvis gjør. Trøsten får være at Biden er godt kjent der etter åtte år som visepresid­ent.

Biden-paret kommer til å bli møtt av Timothy Harleth, som er sjef for husholdnin­gen i Det hvite hus, sier kilder til CNN. Han har tidligere jobbet på Trump Internatio­nal Hotel i Washington og ble ansatt av Trump i 2017.

På ettermidda­gen onsdag skal Biden, som da er blitt president, delta på en kransesere­moni på den nasjonale gravlunden Arlington. Der vil de tidligere presidente­ne Bill Clinton, George W. Bush og Barack Obama delta.

 ??  ?? Kamala Harris forsøkte først å bli valgt som presidentk­andidat. I dag innsettes hun som USAs nye visepresid­ent sammen med president Joe Biden.
Kamala Harris forsøkte først å bli valgt som presidentk­andidat. I dag innsettes hun som USAs nye visepresid­ent sammen med president Joe Biden.
 ?? FOTO: KEVIN LAMARQUE / REUTERS / NTB ??
FOTO: KEVIN LAMARQUE / REUTERS / NTB

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway