Ukritisk bruk av R-tallet i Bergen
JEG SKRIVER DETTE innlegget i min rolle som uavhengig forsker, det vil si ikke på vegne av nåværende eller tidligere arbeidsgivere.
Som forsker med 15 års erfaring har jeg den siste måneden irritert meg mer og mer over kommunens og medienes ukritiske presentasjon av R-tallet for Bergen.
RIKTIGNOK SELGER MAN ikke aviser hvis man formulerer seg like ydmykt som i forskningsartikler, der nye funn gjerne blir beskrevet med «dette kan muligens antyde at…». Men jeg hadde ønsket meg litt mer edruelighet i presentasjonen av smittetallene.
Det er tre store kritikkpunkter med nåværende presentasjon av R-tallet i Bergen.
1) DET ER FEIL Å inkludere importsmitte i beregning av R-tallet. R-tallet skal brukes som indikasjon på hvor mange personer én smittet person overfører smitten til. Siden en person som ankommer fra utlandet og tester positivt ved Flesland neppe er blitt smittet i Bergen kommune, burde vedkommende ikke inkluderes i R-tallet, med mindre denne personen sprer smitten under sin isolasjons-/karantenetid i Bergen.
2) AT R-TALLET kan beregnes, betyr ikke at det er meningsfullt å gjøre det. Det var ikke uten grunn at R-tallet for Norge i fjor sommer ikke lenger ble rapportert, da smittetallene var så lave at lokale utbrudd ville gi et unøyaktig bilde av smittesituasjonen.
Bergen har hatt rundt 5–20 daglige smittede (uten importsmitte) den siste måneden. Da har byen nå så lav smittespredning at ett utbrudd, som ved Haukeland universitetssjukehus i juletiden, fører til sterk stigning av R-tallet – uten at smittefaren for byens borgere er blitt nevneverdig større. 3) DA R-TALLET forleden var 1,7 (med importsmitte), hadde jeg gjerne sett at man istedenfor å presentere det som krise, hadde uttrykt det som en forsker: «Vi ser en stigende smittetrend i Bergen». Begrepet «trend» brukes i vitenskapen når man har sterk tro på noe, men der det dessverre mangler datagrunnlag for å bekrefte påstanden.
Dette kan skyldes, som i dette tilfellet, for lite smitteendring fra en uke til den neste. Dette kan sees ut ifra det oppgitte «95%-konfidensintervallet» (også kjent som feilmargin) som da var 0,8–2,2 (igjen: inkludert importsmitten).
Når dette intervallet krysser 1,0, sier statistikken at man har å gjøre med en trend som kan bero på tilfeldigheter. Ved en reell smitteøkning burde begge tall i intervallet være over 1,0, akkurat som begge tall burde være under 1,0 ved en reell minking.
BERGEN ER I DEN heldige situasjonen at smittetallet for tiden er så lavt at R-tallet gir et svært unøyaktig bilde av smittesituasjonen, og dermed burde sløyfes. Samtidig bør man ikke regne med importsmitten, da smittetrenden i Bergen skal gi en oversikt over smittespredningen som faktisk foregår i kommunen.