Mektig opplevelse fra norsk spillutvikler
Gåsehuden sitter løst når norske Krillbite kombinerer Munch-malerier med russiskkomponert kormusikk.
HVORDAN VILLE DU forklart sollys for en blind person?
Før jeg har fått filosofert meg frem til en løsning på denne tankenøtten, sier fortellerstemmen i «Sunlight» at det nærmeste han kommer er den russiske komponisten Pyotr
Ilyich Tchaikovskys «Cherubim» fra 1878 – en lavmælt hymne som drar tankene mot gamle kirkebygg, helgener og det guddommelige.
Samtidig som jeg forsøker å bestemme meg for om denne introen er magisk, eller bare umåtelig pretensiøs, begynner spillet å male trær foran meg. Gress, stammer, grener og løv – en hel skog vokser frem. Et Munch-inspirert maleri vokser frem, som ikke er imponerende pent, men som likevel med enkle strøk skaper et nydelig uttrykk.
SÅ BEGYNNER SKOGEN Å SNAKKE.
Hvert tre, med hver sin unike stemme, forteller den samme historien. Historien forandrer tone og karakter etter hvert som jeg lokkes lenger inn, og nye trær dukker opp med nye stemmer.
NÅ SKAL JEG IKKE driste meg ut på en diskusjon om spill kan være høyverdig kunst. Mest fordi jeg ikke ønsker den splittende ovenfra-og-ned holdningen som ofte ligger implisitt i kunsten, når den brukes som et distinksjonsmiddel for å skille kulturfolk fra røkla, inn i spillmediet mitt.
MEN DET ER KLART det ligger et potensial i mediet til å formidle følelser, opplevelser og å provosere frem tanker som er fullt på høyde med stor kunst. Etter å ha gått gjennom skogen, husket jeg faktisk ikke ett eneste ord av hva trærne hadde å fortelle – bare hvordan totalopplevelsen fikk meg til å føle meg stille og tilfreds innvendig. Og kald nedover nakken, men på den gode måten som bare kunst kan skape.
NORSKE KRILLBITE HAR SKAPT noen unike spillopplevelser tidligere med sine «Among the Sleep», «Mosiac» og «The Plan». Men dette er noe helt eget. Ingen konflikt, ingen mekanikker og ingen nevneverdig interaktivitet – ingen av byggesteinene som vanligvis skaper en spillopplevelse. «Sunlight» er derimot ikke et spill, men en ren og nydelig audiovisuell opplevelse. En opplevelse som med sine 30 minutter er altfor kort, men samtidig føles akkurat passelig lang.
Å FORKLARE NØYAKTIG hva «Sunlight» er, er litt som å forklare hva sollys er for en blind person – om jeg selv skal si det på en umåtelig pretensiøs måte. Men hvordan ellers kan jeg formidle den overveldende følelsen av å spasere sakte gjennom et kor av trær, som forteller den samme historien gjennom et mylder av forskjellige stemmer – mens en vakker religiøs hymne nynnesroligibakgrunnen?Dumå nesten oppleve det selv.