I 2026 vil skolene i Bergen ha over 4000 ledige plasser
På Kringlebotn skole kunne rektor Berit Skorpen ha huset nesten 200 flere barn enn hun gjør i dag.
kristin.jansen@bt.no
foto
Gymsalen er en full håndballbane. Tre ganger så stor som gymsalene på mange andre skoler med flere elever. Akkurat nå er den tom. Rektor Berit Skorpen ved Kringlebotn skole står midt på gulvet.
– Det er ikke noe problem å få plass til 31 elever her inne, nei. Vi har veldig god plass til å lage stasjoner med ulike aktiviteter, konstaterer hun.
Slik er det overalt på skolen. Store klasserom brukes til gruppeundervisning. Skolen har spesialrom og et eget inneareal til de eldste elevene. Utenfor er skolegården nesten i største laget.
– Nå når vi må holde elevene fra hverandre på grunn av smittevern er det en fordel. Ellers kan det bIi litt for stort for enkelte, sier rektoren.
Over 4000 ledige plasser Kringlebotn skole har plass til
450 elever, men dette skoleåret er det bare 258 barn som tumler rundt på den store uteplassen.
Slik er det på mange skoler i Bergen, og flere vil få det slik, ifølge de siste elevprognosene i kommunen.
BT har lagt sammen den ledige kapasiteten. Utregningen viser at det ligger an til å bli over
4000 ledige plasser på skolene i Bergen i 2026.
Til sammenlikning vil de skolene som har for lite areal, mangle 463 plasser.
Påvirker økonomien
Rektor Berit Skorpen ser mange fordeler med å ha god plass. Hun er fornøyd med å kjenne alle elevene sine og liker fleksibiliteten den store bygningen gir.
Men samtidig har lave elevtall også økonomiske konsekvenser. Tilskuddet til skolene blir i hovedsak gitt pr. elev. Tilskudd betyr blant annet flere stillinger. Derfor kunne Skorpen ønske at hun hadde i alle fall 300 elever ved skolen.
– Dette skoleåret blir en del av utgiftene våre dekket av ekstra koronatilskudd. Ellers er økonomien en større bekymring for meg enn de ansatte. Det gjelder å planlegge veldig godt, sier Skorpen.
På det meste hadde Kringlebotn skole 500 elever. Nå er mange av dem som bor i rekkehusene rundt skolen blitt eldre og middelaldrende. Så lenge de blir boende kan ikke nye familier etablere seg.
– Vi tror at det er noe av årsaken til at vi ikke får flere elever. Kanskje er det også slik at kravene har endret seg og at store familier synes disse boligene blir for små, sier rektoren.
– Vil helst ha mange Skolebyråd Endre Tvinnereim peker på flere årsaker til at det er vanskelig å forutsi hvor mange barn som trenger skoleplass.
– I utgangspunktet synes jeg prognosene er ganske gode, men det er vanskelig å spå om fremtiden. Det handler både om fødselstall på lang sikt, om flyttemønster og om hvor barnefamiliene velger å bosette seg. Økonomisk oppgang og nedgang påvirker også hvor mange som kommer flyttende til Bergen, sier Tvinnereim.
Skolebyråden ser ikke på god plass på skolene som et stort problem.
– Det kan være fint å ha det romslig en periode, påpeker han.
Men aller helst vil Tvinnereim ha mange elever på skolene i Bergen.
– Vi må gi et godt tilbud uavhengig av hvor mange elever vi har. Vi har ikke konkrete planer om omdisponering av areal, men skolene skal jo være et hjerte i lokalmiljøet. Derfor kan det være aktuelt å bruke skolene mer til lokal aktivitet, sier han.
Svarer ikke på nedleggelser De siste årene har flere små skoler i Bergen blitt lagt ned fordi det har blitt færre elever. I 2016 vedtok byrådet å legge ned Riple skole, Haugland skole og Nordvik skole.
I dag er det bare to små skoler igjen i Bergen. Krokeide skole i Fana med 35 elever og Trengereid oppveksttun i Arna som har 27 elever. Begge skolene har vært nedleggingstruet tidligere. Nå skal skolebruksplanen ut på høring igjen.
Med synkende elevtall står skolene igjen i fare for å bli lagt ned.
Om det kan bli aktuelt å legge ned skoler som har stor nedgang i tallet på elever vil byråden ikke svare på.
– Det må vi komme tilbake til når skolebruksplanen legges frem om kort tid. Jeg kan ikke si noe om dette nå, sier Tvinnereim.
Leder for foreldreutvalget ved Krokeide skole, Ingvild Augestad Reimers, mener kommunen har et samfunnsansvar for å beholde skolen som et samlingspunkt for lokalsamfunnet.
– Rent geografisk klarer vi heller ikke se noe godt alternativ for våre elevers fremtidige skolegang om skolen legges ned. Signalene vi har fått fra de nærmeste skolene er at de ikke har kapasitet på alle trinn. Vi kan heller ikke forstå at tallene som er lagt til grunn er reelle prognoser sett i lys av utbyggingen i Fana, sier hun.