Slik setter vaksinene i gang immunsystemet
Koronavaksinene er annerledes enn tradisjonelle vaksiner. Måten de lages på, kan totalt endre utviklingen av vaksiner mot andre sykdommer.
bethen.inger.elisabeth.steenbuch@ aftenposten.no
Vaksinene mot koronaviruset er laget med ny teknologi. Målet er som for andre vaksiner. Immunforsvaret forberedes på å bekjempe sykdomsfremkallende virus.
De fleste vaksinene retter seg mot det såkalte spike-proteinet som sitter på utsiden av sarscov-2-viruset. Men metodene er nye:
Tradisjonelle vaksiner tilfører stoffer inn i kroppen. Kroppen lager antistoffer og immunceller mot virus.
Vaksinene fra Biontech/Pfizer, Moderna og Astra Zeneca får i stedet cellene til å lage disse stoffene selv.
– Dette kan revolusjonere utviklingen av vaksiner, og det kan brukes i behandling mot andre sykdommer enn infeksjoner. Det sier overlege Sara Viksmoen Watle og seniorforsker Lisbeth Meyer Næss ved FHI.
De arbeider ved avdeling for Smittevern, miljø og helse. Her svarer de på spørsmål om vaksinene:
Hvorfor er den nye vaksineteknologien viktig?
– mRNA-teknologien åpner for å utvikle vaksiner raskere. Det er viktig når nye virus eller bakterier forårsaker en epidemi. Så fort viruset eller bakteriens genkode er kjent, kan en kopi lages. Kopien inneholder oppskriften til bitene vi vil ha i vaksinen. Man slipper å dyrke viruset eller bakterien som ved tradisjonelle vaksiner.
Brukes denne teknologien til å behandle sykdom?
– mRNA-teknologien brukes i kreftbehandling. De virker mot covid-19 infeksjon. Det gir håp om å bruke teknologien til vaksiner mot flere infeksjoner. Kanskje også i behandling av medfødte stoffskiftesykdommer.
Hva betyr det at vaksinene er forskjellige?
– Både mRNA-vaksinen og virusvektor-vaksinen gis som to doser. Da gir mRNA-vaksinene om lag 95 prosent beskyttelse mot covid-19. Virusvektor vaksinen gir 70 prosent beskyttelse. Virusvektor-vaksinen gir en bedre immunrespons etter én dose.
Er det forskjell i bivirkninger mellom vaksinene?
– De vanligste er omtrent de samme. Man kan få vondt på stikkstedet, tretthet, hodepine, frysninger og muskel- og
FAKTA leddsmerter. Noen få får feber. mRNA-vaksinene kan gi noe mer bivirkninger enn virusvektor vaksinen. Bivirkningene etter mRNA-vaksinene er noe mildere etter første dose. Det er omvendt for virusvektor vaksinen.
For de aller fleste er bivirkningene milde eller moderate. De går over etter et par dager. Bivirkningene er færre og mildere for eldre enn yngre voksne. For de skrøpeligste med alvorlig sykdom må det vurderes om de tåler milde bivirkninger.
Hva er målet med en virusvaksine?
– Å få kroppens immunsystem til å huske et virus og forsvare seg mot det. Immunsystemet skal reagere raskt. Slik unngår vi å bli syke. Virus kan ikke formere seg selv. De er avhengig av å gå inn i celler. Virus bruker cellens maskineri for å lage mange kopier av seg selv.
Vaksiner stimulerer immunsystemet til å lage antistoffer. Det hindrer viruset i å feste seg til cellene. T-celler gjenkjenner deler av viruset. De bidrar til å lage gode antistoffer. I tillegg dreper de celler som er infisert med virus.
Hvorfor er spikeproteinet viktig?
– Sars-cov-2-viruset har pigger på utsiden. De kalles spikeproteiner. Virus må ha proteiner på utsiden. Da kan virus feste seg til celler. De kommer inn i cellen og formerer seg. De som har vært syke med covid-19, har antistoffer og T-celler mot spike proteinet. Derfor er spike proteinet valgt som angrepspunkt for vaksinene.
Hvordan jobber disse vaksinene i kroppen?
– De bruker genkoden for spikeproteinet. De bringer genkoden til kroppens celler. Cellene lager kopier av spike proteinet. Kopiene vises frem for immunsystemet. Det danner beskyttende antistoffer og immunceller.