Å

BO I EN leilighet i 4. etasje på St. Hanshaugen uten heis gikk helt greit inntil datteren ble født.

– Da hun var rundt seks måneder, kjente vi på at det bare ble verre og verre, forteller Aase Hogfeldt-Eskevik.

Hun og ektemannen hadde vært på jakt etter et hus i barndomsbygden til Aase én time nordøst for Oslo over lang tid, men det hadde ikke dukket opp noe interessant.

ventet på det riktige huset, og det tok sin tid fordi jeg er så kresen. Jeg ventet også på avklaring av en motorveitrasé som det har vært snakk om i mange år. Når jeg først skal bo på landet, ønsker jeg ikke naboer tett på og vil helst ha turmuligheter rett utenfor døren, understreker Hogfeldt-Eskevik.

SÅ KOM PANDEMIEN, og de ble raskt bekymret for hva som kunne komme til å skje med boligmarkedet. Det fikk fart på tankene rundt hva slags liv de egentlig ønsket seg. De skjønte at alt ville bli ganske annerledes fremover. Ville prisene falle og ville de bli fanget i en boble i påvente av at prisene skulle gå opp igjen?

– Vi bestemte oss raskt, kastet oss rundt, la ut leiligheten og solgte i løpet av den samme uken som Norge stengte, forteller Hogfeldt-Eskevik.

De ante ikke hvor de nå skulle bo. I påsken fortalte moren til HogfeldtEskevik at hun hadde en venninne med et hus på Skarnes som sto tomt. Dagen etter dro de for å se, og fikk tilbud om enten å leie eller kjøpe huset.

Det var et lite hus på en solrik tomt i et eldre, lavbebygd boligområde.

– Interiøret var helt uinteressant og ikke sånn jeg ville hatt det, så å leie var ikke aktuelt. Men planløsningen var praktisk, med store, gode rom. Jeg så helt klart et potensial her, forteller Hogfeldt-Eskevik, som selv er arkitekt og seniorrådgiver i Kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren.

Ganske raskt bestemte de seg for å kjøpe huset.

– Akkurat nå er det perfekt for oss tre, med nærhet til slekt, venner, natur og i gangavstand til sentrum og togstasjon med tanke på pendling til Oslo, sier hun.

DE SATTE I gang med å pusse opp og skulle egentlig gjøre det ganske enkelt. Da de overtok i mai, var målet å gjøre minst mulig, men de ville gjøre det til sitt eget. De åpnet huset ut mot hagen og solsiden.

– Glassdører ble satt inn i stuene som vender mot hagen, i tillegg til å utvide åpninger mellom kjøkken og stuer. Vi malte alle overflater og la tapet, og så bestemte vi oss for å bytte ut 80-tallskjøkkenet fordi løsningen fungerte dårlig. Badet var helt nødvendig å ta, og så gjorde vi om spiskammerset til et lite vaskerom, sier hun.