Norge går baklengs inn i fremtiden
Stortingets krisepakke til oljebransjen var uklok og reaksjonær. Nå ser vi resultatet.
VI KUNNE BRUKT koronaåret 2020 til å omstille Norge. I stedet stappet stortingsflertallet en gigantisk sølvskje inn i munnen på oljebransjen, og lot studenter, serveringssteder, fastlandsindustri og grønne næringer blø.
4. april 2020 la bransjeorganisasjon Norsk Olje og Gass frem et forslag til en skattepakke for oljenæringen. Målet var å sikre fortsatte investeringer på sokkelen. Regjeringen adopterte forslaget nesten helt ukritisk, før stortingsflertallet med Frp, Sp og Ap i spissen gjorde pakken rausere enn noen hadde bedt om. Prislappen ble 8 milliarder skattekroner bare i 2020.
Finansdepartementet advarte om at skatteendringene kan føre til flere ulønnsomme investeringer. Krisepakken har høy risiko for store økonomiske tap for fellesskapet, fordi regjeringen har valgt å flytte risikoen for tap fra oljeselskapene over på staten.
SPOL FREM TIL januar 2021. NTB melder at oljeinvesteringene økte i Norge i 2020. Samtidig falt investeringene i fastlandsindustrien dramatisk, og arbeidsledigheten gikk i taket i de fleste bransjer. Samtidig importerte Norge både arbeidskraft og koronasmitte, mot alle helsefaglige råd, for å holde liv i olje- og gassnæringen.
Samtidig er store deler av serveringsbransjen i ferd med å gå dukken. Restauranter, barer, fastlandsindustrien og turistnæringen melder om rekordtap. Studenter som har mistet jobben avspises med økt studielån i stedet for arbeidsledighetstrygd. Regjeringens klimamelding, som ble lagt frem i januar i år, varsler ingen nye satsinger på grønn industri.
har brukt krisepakkene til å fremme grønn omstilling, er det påfallende hvordan flertallet på Stortinget har en spesiell omsorg for utvalgte bransjer som olje og fly.
Norge er annerledeslandet. Statsledere i EU bruker har brukt koronakrisen som en mulighet for å endre økonomien og gjøre samfunnet mer bærekraftig. EU bruker en fjerdedel av sin redningspakke på klimatiltak som renovering av bygg, felleseuropeisk innkjøpsordning for elbiler og bygging av togstrekninger som kan erstatte flyreiser, og på energilagring, hydrogen, havvind og batterier.
Tyskland gir støtte til bensinstasjoner under forutsetning av at de kan tilby elbillading. Frankrike har satt seg et mål å bli europas største elbilprodusent, samtidig som de tvinger Air France til å slutte med innenlandsfly der tog er et godt alternativ.
REGJERINGEN KUNNE VALGT å føre en politikk som gjør oss mindre avhengige av oljen, og samtidig tar vare på arbeidsplassene i leverandørindustrien, ved å sørge for ny etterspørsel fra karbonlagring, elektrifisering av kysten, bygging av nullutslippsskip og ikke minst havvind. Alt dette prioriterer MDG i vårt alternative statsbudsjett.
Konsekvensen av regjeringens servile logring for oljebransjens lobbyorganisasjoner står svart på hvitt i investeringsstatistikken: Norsk økonomi er mer oljeavhengig enn noen gang. Investeringene i olje og gass er 6–7 ganger større enn investeringene i all annen industri til sammen, ni år før klimagassutslippene i Norge skal være halvert.
KORONAPANDEMIEN ER MIDLERTIDIG. Klimakrisens effekt på naturen, insektene, dyrene, menneskene og matsikkerheten kan bli permanent hvis vi ikke klarer å kutte utslippene nok. Vi kan ikke isolere oss fra klimaendringer på samme måte som fra en pandemi. Klimakrisen kommer heller ikke til å gå over uten at både folk, bedrifter og offentlige myndigheter gjør sitt for å få ned utslippene.
Men koronapandemien har vist at Norge er et bakvendtland, og der kan som kjent alt gå an. Å løse koronakrisen ved å forsterke klimakrisen er å gå baklengs inn i fremtiden. Vi må faktisk trappe ned og planlegge slutten på fossilalderen for å hindre alvorlige klimaendringer, slik resten av Europa har gjort.
NORGE HAR SATT enda mer fart på det som ødelegger klimaet for barna våre, og latt være å satse på de næringene som kunne reddet det. Det er trist, uklokt og reaksjonært.