Dobbelt så mange kan rammes av ekstrem tørke innen 2100
To tredeler av jordens landareal ser ut til å få betydelig redusert ferskvannstilgang innen 2100, ifølge forskere.
Det skyldes i hovedsak klimaendringer, ifølge en forskningsartikkel publisert i klimatidsskriftet til Nature. Selv i et scenario med moderat nedgang i utslipp av klimagasser, vil andelen av jordens landområder som rammes av ekstrem tørke, øke fra tre prosent til syv prosent, heter det.
Det vil medføre at antall mennesker som står i fare for å rammes av slik tørke, øker fra 230 til rundt 500 millioner.
Forskerne spår «særdeles alarmerende» vannmangel i Amazonasbekkenet, det sørlige Afrika, middelhavsregionen og i deler av USA, sier hovedforfatter Yadu Pokhrel fra Michigan State University til AFP.
Skyldes klimaendringer Ifølge studien kan én av tolv på verdensbasis rammes av alvorlig vannmangel hvert år innen 2100, opp fra et snitt på om lag én av 33 mot slutten av forrige århundre, om det ikke lykkes å kutte utslippet av klimagasser.
– Disse nedgangene i vannlagrene og oppgang i fremtidige tørkeperioder, er drevet primært av klimaendringer, og ikke ressursforvaltning, som irrigasjon og pumping av grunnvann, sier Pokhrel.
Mennesker har blitt rammet av tørke siden lenge før utslipp av klimagasser fra forbruket av fossile energikilder førte til global oppvarming. Men data hentet inn både fra jorden og fra satellitter, levner liten tvil om at klimaendringene forsterker varigheten og intensiteten.
De mulige konsekvensene ble åpenbare da vannreservoa
BERGENS TIDENDE SØNDAG 24. JANUAR 2021 rene som forsyner Sør-Afrikas hovedstad Cape Town og byens 3,7 millioner innbyggere, tørket ut i 2018 etter en tørkeperiode på flere år. Begrepet «day zero» for dagen vannet tar slutt, ble lansert.
Den globale oppvarmingen til nå, litt over én grad siden midten av det 19. århundret, har tredoblet sannsynligheten for liknende tørkeperioder, har tidligere forskning vist. Om temperaturen fortsetter å øke til to grader over førindustriell temperatur, vil risikoen tredobles igjen.
Flere kriser
Mexico by er i en vannkrise, mens California, USAs mest folkerike delstat, har slitt med regnmangel i brorparten av det siste tiåret.
– Bekymringen øker for at mange regioner i verden kan stå overfor liknende vannkriser i de kommende tiårene, skriver Pokhrel og kollega Farshid Felfelani i en kommentar publisert i The Conversation.
Pokhrel har sammen med en gruppe internasjonale hydrologer og ingeniører beregnet klimaendringers påvirkning på såkalt terrestrisk vannlagring, som er den totale mengden vann som er lagret eller tilgjengelig på land på kloden.
Forskerne har brukt en rekke hydrologiske modeller sammen med data om den terrestriske vannlagringen fra Nasas to Grace-satellitter, som gikk i bane rundt Jorden i formasjon med hverandre i 15 år frem til 2017.
To FN-scenarioer
For å måle påvirkningen klimaendringene vil ha, har forskerne målt de innsamlede dataene opp mot to klimascenarioer fra FNs klimapanel (IPCC).
Ett av dem antar at utslippene kuttes nok til at den globale oppvarmingen ikke blir mer enn to grader over førindustriell tid, i tråd med Parisavtalen fra 2015.
I tråd med det første scenarioet vil antall moderate til alvorlige tørkeperioder øke frem til rundt 2050, før det stabiliserer seg. Episoder med ekstrem vannmangel vil imidlertid fortsette å øke i antall.
I det andre scenarioet, som er kjent som RCP 6.0, kan antall «mennesker som lever under ekstrem og eksepsjonell tørke mer enn dobles innen 2100, med en økning fra 3 prosent i nær fortid til mer enn 8 prosent» av Jordas befolkning, ifølge Pokhrel.