Å vere permittert lenge er ei gåve du kanskje ikkje bør ta i mot
Ikkje alle jobbar kjem tilbake etter koronakrisa.
FOR EI DRYG VEKE SIDAN kraup statsminister Erna Solberg (H) til krossen. Regjeringa forlenga permitteringsordninga lengre enn dei eigentleg ville. Til 1. juli. For å kome opposisjonen i forkjøpet. Men opposisjonen svarte med å by over. Måndag kveld vart dei samde om å be regjeringa tillate at folk å bli gåande permitterte (framfor å bli sagt opp) heilt til 1. oktober. Det gjer at enkelte kan gå permitterte i halvanna år.
I tillegg vil opposisjonen utvide og forlenge støtteordninga for bedriftene frå 1. mars til 1. juli.
Dette handlar ifølgje SVs Kari Elisabeth Kaski om «å skape trygghet og forutsigbarhet for næringsliv og arbeidsfolk». Ap, Senterpartiet og Frp hadde liknande grunngjevingar.
DEI FIRE PARTIA, som muntert blir omtalt som «firarbanden», har fleirtal på Stortinget. Regjeringa har ikkje særleg val – dei må gjere som firarbanden seier.
Kva som er klokt og ikkje av statlege tiltak i koronakrisa, er ikkje enkelt å seie. Fasiten får vi ikkje før i etterkant.
Som Kaski sjølv trekte fram i Politisk kvarter på NRK tysdag, trudde Finansdepartementet i fjor vår at kompensasjonsordninga til næringslivet ville koste 50 milliardar kroner. Resultatet vart sju milliardar.
AT STØTTEORDNINGA FOR bedriftene allereie no blir forlenga, frå 1. mars til 1. juni, kan gje hardt prøva restaurantar, hotell og kulturetablissement ei litt mindre usikker framtid. Det var uansett liten grunn til å tru at ute- og reiselivet ville kome tilbake til normalen innan 1. mars.
Utvidinga av permitteringsordninga er meir tviegga. På den eine sida kan den sikre dei tilsette ein jobb gå tilbake til. Bedrifta er òg sikra folk som kan gå rett inn i jobben.
Problemet for dei tilsette oppstår når jobben ikkje kjem tilbake. Bedrifta kan gå konkurs, eller dei kan trengje mindre folk enn før.
Når opposisjonen no gjev bedriftene høve til å permittere folk i opp til halvanna år, risikerer dei difor å gje mange ein falsk tryggleik.
NHH-PROFESSOR ALINE BÜTIKOFER peikar i Dagens Næringsliv onsdag på eit anna problem: Folk som går så lenge arbeidslause mister kompetanse og dermed verdi på arbeidsmarknaden. Arbeidsgjevarar er meir skeptiske til folk som går lenge utan å ta seg til noko.
Det er ingenting som hindrar folk i å søkje andre jobbar medan dei går permitterte. Tvert om er det eit krav Nav stiller for at du skal få dagpengar, akkurat som for andre arbeidslause.
Men ifølgje UiO-professor Steinar Holden viser forsking og undersøkingar Nav sjølv har gjort, at permitterte er langt mindre aktive jobbsøkjarar enn andre arbeidslause. Det er kanskje ikkje så rart, men like fullt eit problem viss jobben du er permittert frå forsvinn.
DEI SOM JOBBAR PÅ restaurantar og barar har truleg mindre å frykte enn mange andre. Det er ingen grunn til å tru at nordmenn vi gå mindre ut når vaksinen har gjort oss fri. Kanskje tvert om.
Derimot er det andre næringar der framtida har blitt meir usikker, òg på lang sikt. Det gjeld spesielt luftfarten og delar av hotellnæringa.
Koronakrisa har vist at digitale møter kan erstatte mange fysiske møter. Legg du til at klimamedvit har sigla opp som ei viktig sak i næringslivet, er kan det bli færre forretningsreisande framover. Spesielt byhotella vil merke dette.
MANGE PERMITTERTE HAR tatt andre jobbar medan dei ventar. Andre har nytta ei særordning under koronakrisa til å ta utdanning utan å få kutt i dagpengane. Det er ikkje dumt.
For trass i alle gode intensjonar frå opposisjonen, kan det vere risikofylt å stole på at jobben er der når permitteringsperioden går ut.
Når opposisjonen no gjev bedriftene høve til å permittere folk i opp til halvanna år, risikerer dei difor å gje mange ein falsk tryggleik.