Arveoppgjør trigger urhjernen. Slik unngår du å havne i en tvist du ikke kommer deg ut av.
Her er alt du trenger å vite om psykologien bak arveoppgjør. Pluss syv konkrete råd for å unngå konflikt.
dina.danielsen@schibsted.com
Etter nesten 50 år får Norge ny arvelov. Det er noen sentrale endringer. Likevel er det lite som tyder på at familiefeider vil opphøre av den grunn.
Det er nemlig noe som skjer i hjernen vår når vi står i et arveoppgjør. Vi har snakket med to eksperter for å forstå hva det er.
Hvorfor krangler så mange nordmenn om arv?
Og hva er det som skjer i topplokket når vi blir besatt av det gamle arvesølvet?
Nærhet til ting
Du trodde kanskje aldri at din familie skulle havne i en arvetvist. Men plutselig hagler skjellsordene. Frontene er steile. Og relasjoner som har vært gode, surner.
– Det handler ofte om følelser, ikke ting. Det tror psykologspesialist Annicken Martinez Aasen.
Opplever du at et familiemedlem ikke samarbeider, eller blir veldig besatt av én ting? I miksen av sterke følelser er det ofte en god dose sorg over tapet.
– For noen kan ting bli et symbol på den som er gått bort, et tegn på båndet som eksisterte mellom dem, og et forsøk på å beholde den som er borte, litt lenger.
Aasen tror uforståelig atferd knyttet til ting muligens kan være en måte å sørge på.
Og så kan vi jo selv bli steile når vi opplever andre bli det: «Hun skal ikke få vinne over meg, slik hun alltid gjør». Eller: «Han har alltid tatt sånn for seg, men nå er det slutt på det, dette gir jeg meg ikke på».
Søskensjalusi
Det kan være at ett søsken har følt seg mindre sett gjennom hele livet.
– Så føler du at favorittsøskenet blir favorisert i arveoppgjøret også. Det kan være sårt, sier Aasen.
Å føle seg urettferdig behandlet skaper et sinne og et ønske om å få gjenopprettet grensen som er overtrådt.
Ofte handler det om lengsel etter kjærlighet. Å føle seg viktig og prioritert, tror Aasen. Det kan være vanskelig å sette ord på. Derfor er det ikke uvanlig at mange lar irritasjonen bygge seg opp.
– Plutselig sier vi ting i affekt, eller plumper ut med altfor krasse ord fordi vi er så opprørte. Da kan mange forhold få seg en støkk, sier hun.
Forventningsavklaring
– I alle konflikter ligger det en type forventning som ikke er møtt og ting man ikke har snakket om, mener Anders Solfjeld Gjerdseth.
Han er familie- og parterapeut og har lang erfaring med konfliktfylte meglinger.
I sin privatpraksis på Sandnes i Rogaland, har han flere ganger vært vitne til vonde arveoppgjør
pliseres av at det ofte er nye familiemedlemmer, i form av inngifte eller samboere, som også har meninger og verdier fra sine egne familiekulturer.
I tillegg kommer stadig oftere problemstillinger knyttet til særkullsbarn versus felles barn.
– Så kommer lojalitetskonfliktene som følge av dette; hvem ligger din lojalitet hos av foreldre, søsken eller partner?
Han anbefaler å oppsøke en tredjepart før noen går bort. Denne tredjeparten kan hjelpe familien å snakke om de vanskelige tingene.
Fight or flight-modus
– Det er også noen biologiske aspekter ved arveoppgjør som er viktige å forstå, mener Gjerdseth:
– Følelser er et signalsystem som sier noe om hva som er viktig for oss. Når vi får mange erfaringer med ikke å nå frem eller bli hørt, lagres slike erfaringer som følelser, som kan trigges senere.
Annicken Martinez Aasen, psykologspesialist
For noen kan ting bli et symbol på den som er gått bort, et tegn på båndet som eksisterte mellom dem, og et forsøk på å beholde den som er borte, litt lenger.
Fight or flight-modusen kan ta over i hjernen når vi føler oss truet, både fysisk og emosjonelt. Dette er naturlige reaksjoner, og det aktiveres impulser som flukt, kamp eller underkastelse.
Nyttig med timeout