«Andre siden» består av klassiske jumpscares og syltynn handling
Den svenske skrekkfilmens slutt er direkte antiklimatisk.
«ANDRE SIDEN» ÅPNER med å påstå at filmen er basert på virkelige hendelser. Det gjør ikke automatisk den tynne historien som følger noe skumlere.
Den andre siden refererer i dette tilfellet til en del av en tomannsbolig. En liten familie på tre, pappa Fredrik (Linus Wahlgren, «Bäckström»), sønnen Lucas og Fredriks nye kjæreste, Shirin (Dilan Gwyn, «Elsk meg») flytter inn i en halvdel.
DEN ANDRE SIDEN AV HUSET er forfallen og forlatt. Kort tid etter innflyttingen får Fredrik en jobb som gjør at han må være borte i ukedagene. Da må Shirin og Lucas klare seg selv.
Oppsettet, det å flytte inn i et nytt, creepy hus, høres vel rimelig kjent ut allerede. Og visst er ikke karakterer i skrekkfilmer kjent for å være den fornuftige, smarteste sorten mennesker, men jeg klarer ikke la være å irritere meg over hvor mye som skurrer allerede her.
INGEN SPØRSMÅL STILLES om hvorfor halve huset er en tom rønne. Og selv om Shirin ikke ser ut til å helt ha funnet tonen med Lucas, eller helt skjønt seg på hvordan hun skal oppføre seg overfor ham, er altså Fredrik fornøyd med å overlate hele ansvaret for sønnen sin til henne.
Så, mens Shirin og Lucas er alene, forteller Lucas om en ny bestevenn. En gutt som han påstår bor i nabohuset.
KLARER DU GJETTE hvor dette tar veien? Sannsynligvis.
«Andre siden» byr nemlig på barnelatter fra tomme rom, banking i vegger, dører som åpner seg selv og ekle døde barn som brått dukker opp. Klassiske jumpscares, akkompagnert av brå, skingrende musikk. Ikke noe her er nytt eller overraskende.
DEN ENESTE GRUNNEN til at jeg kvepper, er at jeg er lettskremt, ikke at spenningen er bygget opp på en spesielt smart måte. Jeg er av typen som rykker til selv om jeg nærmest kan telle ned til nøyaktig når en dør «brått» skal slå åpen, eller et ekkelt ansikt dukke opp bak Shirin.
HISTORIEN ER IKKE noe bedre. Det er gjort et forsøk på å sette opp det usikre forholdet mellom Shirin og Lucas, og det er tydelig at Shirin skal på en slags reise for å klare å omfavne det nye ansvaret. Men umotiverte utrop fra Lucas om at «du er ikke moren min» blir liksom for platt.
SELVFØLGELIG AVDEKKES DET at skumle greier har skjedd i huset tidligere. Hvorfor dette overnaturlige er ute etter å ta barn, forblir et ubesvart spørsmål.
FILMENS SLUTT DRAR ut i det kjedsommelige, og skrekkelementene mister effekten selv på en pingle som meg. Slutten er direkte antiklimatisk og gir ingen svar, bare enda flere spørsmålstegn bak min undring over hvorfor ingen tok en runde eller tre til med manuset før de laget denne filmen.