FHI: Større sjanse for at mutanten gir mer alvorlig sykdom
FHI mener det er økt sannsynlighet for at den engelske korona-virusvarianten gir mer alvorlig sykdom. Samtidig er R-tallet for den engelske mutanten «kun» 0,3–0,4 høyere enn det vanlige koronaviruset, ifølge Folkehelse-instituttet (FHI). De har så langt påvist 135 tilfeller av mutanten i Norge. Men man har fortsatt ikke full oversikt over utbruddet på Østlandet, og frykter både spredning til andre deler av landet og nye utbrudd.
– Nye varianter av koronaviruset blir sannsynligvis i løpet av de kommende månedene en trussel mot vår evne til å holde epidemien under kontroll, skriver FHI i en pressemelding.
Oppdatert rapport
Onsdag kom de med en oppdatert riskorapport om nye
virusvarianter. Der vurderes sannsynligheten for at den engelske mutanten gir mer alvorlig sykdom enn den vanlige koronaviruset som moderat.
«Dersom den gjør det, kan det få store konsekvenser», skriver de.
I en nylig rapport om utbruddet i Nordre Follo ble sannsynligheten vurdert som lav.
FHI skriver nå at flere studier fra Storbritannia ikke viser økning i alvorlig sykdom med mutanten, men noe økt dødelighet. Dette kan ha sammenheng med at den er mer smittsom og kan gi flere utbrudd på sykehjem, der folk er mer utsatt for alvorlig utfall, ifølge FHI.
Rådgivere for den britiske regjeringen anslår at det er 40–50 prosents sjanse for at dødsrisikoen er høyere, skriver de.
Lavere R-tall Sannsynligheten for at vaksinene gir lavere immunitet mot den engelske mutanten, vurderes fortsatt som lav.
FHI har dessuten gjort nye beregninger av spredningsevnen.
– Vi regner med at spredningsevnen for den engelske varianten er sånn at en pasient i gjennomsnitt smitter omtrent 0,3 eller 0,4 flere pasienter enn en pasient med det gamle viruset, opplyser FHI-overlege Preben Aavitsland.
Det er en nedgang fra FHIs tidligere beregninger av spredningsevnen, kjent som «R
Vi regner med at spredningsevnen for den engelske varianten er sånn at en pasient i gjennomsnitt smitter omtrent 0,3 eller 0,4 flere pasienter enn en pasient med det gamle viruset.
FHI-overlege Preben Aavitsland
tallet», som har vært på 0,4–0,5 høyere enn det «vanlige» koronaviruset.
– Det er basert på en ny tolkning av bildet vi ser blant annet fra Danmark og Storbritannia. Det er fortsatt litt usikkerhet knyttet til dette, sier overlegen.
I tidlige rapporter fra Storbritannia ble det meldt om et opptil 0,7 høyere R-tall.
– Dette er vel litt godt nytt? – Det kan du si, men spredningsevnen er jo fortsatt betydelig høyere.
Formeres raskere Spredningsevnen beregnes ut fra virusets smittsomhet, kontakthyppighet, varigheten av den smittsomme perioden og andel mottakelige i befolkningen.
Det engelske mutantviruset er mer smittsomt enn det vanlige koronaviruset på to måter. Det fester seg bedre til celler i luftveiene våre. Og når det er kommet dit, formerer det seg raskere.
Dermed er man mer smitt
som som bærer av mutantviruset enn det vanlige. – Det er flere virus som skilles ut og kan smitte videre, ifølge Aavitsland.
– Hvilke smittevernråd er ekstra viktige for å unngå mutantsmitte?
– Man bør følge de vanlige rådene, men følge dem enda bedre.
Stor fare for spredning
FHI konkluderer i den siste risikorapporten også med at det er lav sannsynlighet for at tidligere koronasmittede har lavere immunitet mot den engelske mutanten.
Nye varianter av koronaviruset blir sannsynligvis i løpet av de kommende månedene en trussel mot vår evne til å holde epidemien under kontroll.
FHI
Sannsynligheten er imidlertid fortsatt høy for at den skal fortsette å spre seg både til Norge og i Norge.
I en pressemelding onsdag understreker imidlertid avdelingsdirektør Line Vold at de fortsatt har håp om å få utryddet den engelske varianten fra Nordre Follo-utbruddet.
Større spredning i Norge vil gjøre det vanskeligere å holde epidemien under kontroll, påpeker Aavitsland.
– Da må vi enten ha sterkere tiltak eller risikere at flere mennesker får alvorlig sykdom og dør.
FHI trekker frem følgende sterkere tiltak:
Mer effektiv og omfattende testing.
Mer effektiv smittesporing. Sterkere smitteverntiltak. – Hva er sjansen for at mutantviruset i nær fremtid kommer til Vestland og at det fører til et utbrudd man ikke har oversikt over?
– Det er stor fare for at det skjer i et perspektiv på tre-fire måneder, svarer Aavitsland.
– Oppstår helt tilfeldig
Koronaviruset har ribonukleinsyre (RNA) som arvestoff, den genetiske koden som gjør at organismers egenskaper videreføres.
Når viruset sprer seg, kopieres koden. Men «feilkopieringer» kan endre egenskapene. Og fordi RNA er mindre stabilt enn DNA, endrer organismer med dette som arvestoff seg raskere.
De fleste endringer, mutasjoner, svekker faktisk virusets tilpasningsdyktighet, og det dør ut. Men når tilpasningsdyktigheten en sjelden gang styrkes, vil viruset etter hvert fortrenge de andre og dominere pandemien.
FHI tror den engelske mutanten oppsto ved at koronaviruset over lang tid gjennomgikk mange mutasjoner i en pasient med svekket immunforsvar.
– Det oppstår stadig nye varianter, helt tilfeldig, og de variantene som trives best og spres lettest blant mennesker, vil etter hvert dominere. Det er spredningsevnen som bestemmer hvilke varianter som vinner kappløpet, ikke hvor alvorlig eller mild sykdom de gir, påpeker Aavitsland.