KYSTENRUNDT

RETT VEST FOR Ålesund, gjennom undersjøiske tunneler og over en bro, åpner det seg: En klynge av rundt 70 bolighus, et bedehus, en skole og et fyr. Alt er fordelt på et lite halvøylignende nes som strekker seg utover havet fra Godøya, med en fjellvegg i ryggen og et mektig hav så langt øyet kan se.

– Det er bare ett ord som kan beskrive dette stedet: Unikt, mener Ørnulf Opdahl.

Kunstneren har bodd og utøvd sitt virke på Godøya i nesten 50 år, med atelier nede ved sjøkanten på sørsiden av øyen. Men det er på Alnes han har hjertet sitt. Stedet har hatt en uvurderlig betydning for kunsten og livet hans, ifølge ham selv.

– Etter ti år i Oslo på 1960-tallet, ville jeg vende tilbake til landskapet mitt. Det handlet om å finne meg selv i eget landskap, forteller Opdahl.

Det gjorde han på Alnes.

PÅ DEN TIDEN Opdahl flyttet til Godøya var det ikke så mange andre enn ham som hadde oppdaget det han så i Alnes: Lyset, stemningen, solnedgangen og det spesielle landskapet, skapt av både naturen og de som gjennom århundrer har bodd der.

En av de fastboende som i dag har bodd der lengst, er snart 80 år gamle Eva Pennina Alnes. Hun forteller om et sted som i hennes oppvekst hadde helt andre tradisjoner enn de som bodde på andre siden av øyen. Eget 17. mai-tog var én av dem.

– Alnes i dag kan nesten ikke sammenliknes med slik det var da jeg vokste opp, forteller hun.

EVA PENINNA ALNES var 25 år før hjemstedet fikk vei til sørsiden av øyen, der fergeleiet lå. Inntil da var båt den eneste farbare vei inn til Ålesund. Det var knapt mulig for familieforsørgere å bo på Alnes uten å være fisker.

Unntaket var jo fyrmesteren. Han var i tiår etter tiår den eneste som kom utenfra. Og han hadde status. Tross alt passet han på den bygningen som har gitt befolkningen identitet: Alnes Fyr.

– Fyret er merkevaren vår, sier Inge Westad.

Moldenseren fant kjærligheten på Alnes omtrent da Ørnulf Opdal oppdaget stedet. Familien bygde hus der på 1970-tallet, og siden har han aldri angret.

HAN OG EVA Pennina Alnes var utrettelige pådrivere for at fyrbygget og fyrmesterbygningen skulle forbli i offentlige hender da staten begynte å avhende fyrene langs kysten.

– Vi klarte det, men fyret kunne like godt ha endt opp som en privat luksusbolig, sier Westad.