Norge stenger grensene
Koronasituasjonen gjør at innreise til Norge kun blir tillatt for personer med nødvendige formål fra natt til fredag.
– I praksis blir grensen stengt for alle som ikke er bosatt i Norge, sa statsminister Erna Solberg (H) på gårsdagens pressekonferanse, men tilføyer at det er noen unntak. Reglene vil bli vurdert på nytt om to uker. Solberg ba om at ingen nordmenn nå reiser på ferie til utlandet.
– Vær solidarisk, sa statsministeren.
Kurt Oddekalv ble bisatt onsdag. Barna takket for en oppvekst som ga opplevelser utenom det vanlige. 11. januar døde miljøforkjemperen Kurt Willy Oddekalv, 63 år gammel. Han hadde gått igjennom isen på Bahusvatnet i Fana. Han skulle redde hunden Kompis.
Oddekalv var landskjent som en kompromissløs aktivist gjennom flere tiår, og ble ofte kalt «miljøkrigeren».
Oddekalvs fire barn holdt minnetaler under bisettelsen i Fana kirke.
– Kurt var som en naturkraft. Han var aldri temmet eller i ro. I min barndom ble jeg lært å respektere alt rundt meg. Han gjorde oss engasjerte, sa eldstesønnen Ruben.
Han trakk frem nærheten til naturen som preget hele oppveksten.
– Det var aldri kjedelig å være Kurts barn. Jeg har vært med overalt og fikk se idealister som jobber for noe som er større enn oss selv, sa Ruben.
Han lovet å fortsette miljøkampen i Norges Miljøvernforbund, og at arven etter faren skal videreføres.
Talte de svakes sak Oddekalvs andre sønn, Odin, sa at dette var en tale han måtte holde så altfor tidlig.
– Pappa var som ørnen. Han så det store bildet. Rumpetrollet er like mye verdt som både ørnen og oss mennesker. Alt henger sammen. Nå kan du ta deg den pausen du aldri tok. Nå er det vår tur, sa Odin.
– Pappa var en gigant og et stort forbilde for oss. Det mest gigantiske med pappa var hjertet hans. Han var spesielt opptatt av de svakeste, de som ikke kan tale sin sak. For oss vil du alltid være en ekte helt, sa han. Også døtrene Gyda og Mathilde holdt minneord.
– Det er alltid verdt å kjempe for det som er rett. Det gjorde alltid pappa, sa Gyda.
Mathilde fortalte at hun som liten lurte på hvorfor hun hadde fått «den rare pappaen».
– Men du lærte meg at det er lov å skille seg ut. Man kommer ofte lengst med det. Takk for at jeg fikk «den rare pappaen», sa hun.
– Han våget
Prest Thor Sommerseth trakk frem at Oddekalv var en av våre fremste miljøforkjempere.
– Det var umoralsk å forurense naturen. Han våget å tale makten midt imot, sa Sommerseth.
Oddekalv kunne bli oppfattet som en «bajas» av mange.
– Kurt var seg selv. Han lignet ikke på noen andre, sa presten. Sommerseth la vekt på at Oddekalv var så mye mer enn «miljøforkjemperen» for sine nærmeste.
– Han involverte dem i sakene han brente for. Kjærligheten betydde mye for Kurt. I forhold til barna viste det seg til det fulle. Han tok dem tidlig med på sine oppdagelsesreiser, sa Sommerseth.
De siste ordene
Søsteren Tove Oddekalv fortalte om det siste møtet med broren, som var to dager før han døde.
– «Ha det, lillesøster. Eg er så glad i deg», var det siste du sa til meg. Jeg visste ikke at det skulle bli de siste ordene. Vi som har vært dine nærmeste har aldri vært i tvil om hvor glad du var i oss, sa søsteren.
– Du var så ekte. Vi har vært sinte på hverandre, men det varte aldri lenge. På tross av alle diskusjonene har det vært så mye latter og gode stunder, sa hun.