Egoisme i vaksinekappløpet kan koste oss enorme summer
Merk deg ordet vaksinenasjonalisme. Det kan bli en av de største utfordringene for å få kontroll over pandemien, ifølge ny rapport.
gina.grieg.risnaes@aftenposten.no
Et lettelsens sukk gikk gjennom Norge da den første koronavaksinen ble satt 27. desember. Men vaksiner til egen befolkning er langt fra nok til å stanse pandemien.
Om ikke rike land letter mer på lommeboken for å vaksinere fattige land, kan pandemiens etterdønninger bli langt verre enn tidligere anslått. Det slås fast i en ny rapport fra Det internasjonale handelskammeret.
Mye mer enn Oljefondet
Den globale økonomien kan miste opptil 9200 milliarder dollar om fattigere land ikke også sikres vaksiner, ifølge rapporten. Rike land ligger samlet an til tape 4500 milliarder dollar.
Det tilsvarer 38.500 milliarder norske kroner. Til sammenlikning er Oljefondet verdt 11.146 milliarder kroner.
Flere vaksiner er allerede på plass. Kappløpet som før nyttår gikk ut på hvilke produsenter som ville ferdigstille disse først, handler nå om hvilke land som kan kapre flest doser.
Tedros Adhanom Ghebreyesus, WHO-sjef
USA, en rekke EU-land og land i Midtøsten er blant dem som er i gang med å vaksinere sin befolkning. Men i de fleste av verdens land venter man fremdeles på å ta del i vaksineringen.
– Katastrofal moralsk feil Minst 85 fattige land vil ikke ha vidstrakt tilgang på vaksine før i 2023, ifølge en ny analyse fra The Economist Intelligence Unit.
Mandag i forrige uke ble det kjent at kun 25 vaksinedoser er delt ut til fattige land, sammenliknet med 39 millioner i rike land, meldte Verdens organisasjonen (WHO). Det fikk WHO-sjefen Tedros Adhanom Ghebreyesus til å slå alarm:
– Verden står på randen av en katastrofal moralsk feil, og prisen av dette vil bli betalt med liv og livsverk i verdens fattigste land, uttalte han.
Samtidig anklaget han vaksineutviklere for å prioritere å selge til rike land, fordi det gir mer profitt.
Covax-programmet til WHO jobber med å sikre fattige land vaksiner. Arbeidet deres trues nå av disse avtalene, hevdet Ghebreyesus.
44 slike avtaler ble understrevet i fjor, i tillegg til 12 hittil i januar.
Norge deltar i arbeidet til Covax, med utviklingsminister
Dag-Inge Ulstein ved roret. Finansieringen er fremdeles den største utfordringen for å komme i mål, forteller han til Aftenposten.
Sitter langt inne
Hittil er to milliarder kroner samlet inn for å rulle ut vaksiner til fattige land. Men langt mer penger må legges i potten:
– 31 milliarder kroner er det umiddelbare behovet, sier Ulstein.
Stort gap mellom mål og faktiske midler til tross: Ulstein mener det er mulig å få det til, dersom viljen er til stede.
– Når vi vet hvor mye rike land bruker på krisepakker i egne økonomier, er det småpenger som skal til for å sikre at vi får den fordelingen.
Om 20 av verdens rikeste land investerte 0,25 prosent av det de gir i egne krisepakker, ville resten av milliardbeløpet vært i boks. Og landene ville kunne tjene inn pengene igjen på
under 40 timer, ifølge Ulstein.
Nye mutasjoner truer
– Er det utfordrende å få land til å bidra?
– Det er mange som selv tar kontakt. Men det sitter naturlig nok langt inne for mange land som opplever krevende situasjoner for seg selv. Det vi også må skjønne er at vi aldri vil komme tilbake til normalsituasjonen selv om vi er vaksinerte, før det er kontroll på pandemien globalt.
– Hva gjenstår for å komme i mål nå?
– Flere rike land må investere. Gjøre ord til handling. Mutasjonene vi ser i ulike land har satt frykt i flere, men bør få flere land til å se hvor viktig det er å bidra sterkere internasjonalt så vi får stoppet pandemien, fortsetter han.
– Hvis vi bare vaksinerer i noen land, kan viruset fortsette å mutere og komme tilbake igjen også i de rikeste delene av verden fordi vaksinene ikke fun
gerer på de nye mutasjonene.
Håper på dominoeffekt
Nye mutasjoner av koronaviruset har skapt en viss bekymring for hvorvidt vaksinene fremdeles fungerer på disse.
Så langt er det ikke påvist at vaksinene ikke er effektive mot disse. Moderna har likevel begynt å utvikle «forsterkere» til sin vaksine, skriver The Guardian.
Frykten for mutasjoner kan ha hevet terskelen for å gi penger til vaksinesamarbeidet, mener Ulstein. Nå håper han flere land vil klare å se utenfor egne landegrenser.
USAs ferske president Joe Biden kan bidra til dette. Første dag på jobb meldte han landet inn i Covax, hvor tidligere president Donald Trump nektet å ta del.
Ulstein håper stormaktens gjeninntreden med løfter til det internasjonale pandemiarbeidet, kan bidra til å lage en dominoeffekt og få flere med.
Verden står på randen av en katastrofal moralsk feil, og prisen av dette vil bli betalt med liv og livsverk i verdens fattigste land.